Gripla

						DE TO REDAKSJONENE AV HARÐAR SAGA                    105

De to friprosaistene Vera Lachmann og Werner Ludwig har et an-

net syn pá forholdet mellom de to versjonene enn det som er omtalt i

det foregáende. I avhandlingen Das Alter der Harðarsaga (Leipzig

1932) im0tegár V. Lachmann F. Jónssons teori om at 556 er en yngre,

ordrig omskrivning' av 564. Det fins visse skilnader mellom de to re-

daksjonene, og herav drar hun den slutningen at 564 kan være en for-

kortet versjon, men ikke av et ms. i 556-gruppen. Avvikene skyldes

etter hennes mening at 556 og 564 bygger pá ulike muntlige tradisjo-

ner. Hun regner ogsá med at sagaen i den form den fins i 556, har en

betydelig alder; den kan være omtrent like gammel som Gísla saga og

Egils saga.

Werner Ludwig aksepterer Lachmanns syn pá hándskriftforholdet

(Untersuchungen uber den Entwicklungsgang und die Funktion des

Dialogs in der islándischen Saga. Halle/Saale 1934, s. 23-32). Diver-

gensene mellom de to hándskriftene er etter hans skj0nn av en slik art

at det ene verken direkte eller indirekte kan være forelegg for det an-

dre. Pá samme tid kan de to versjonene ikke tilh0re forskjellige munt-

lige tradisjoner; handlingsgangen er nemlig, pápeker han, lik i dem,

°g de har stundom verbale samsvar. Han holder det derfor for mest

sannsynlig at de er to uavhengige opptegnelser av den samme muntlige

saga. Han utelukker likevel ikke at den kortere versjonen kan være

ekserpert fra et lengre skriftlig forelegg (ibid., s. 31).

En oppfatning av forholdet mellom de to versjonene som viker av

fra de hittil nevnte, finner vi hos Einar Ól. Sveinsson i hans bok Dat-

ing the Icelandic sagas (London 1958). S. 107 skriver han: 'The Vatns-

hyrna version must derive from the same original (som den lengre

versjonen), but it has undoubtedly been shortened. I think that some

°f the differences between the two are the result of mistakes made

when the shortened version was written'.

Sveinsson begrunner riktignok ikke sin teori om fragmentet som en

forkortet versjon av et ms. i 556-gruppen. Den blir derfor stáende ba-

re som en pástand. Men etter á ha sammenlignet de to tekstene grun-

dig, er jeg blitt overbevist om at han har rett. I det f0lgende vil jeg

pr0ve á gi noen argumenter for at forkortingsteorien má være den rik-

tige. Jeg stiller f0rst opp mot hverandre et utvalg eksempler fra 556 og

564. I mange tilfeller er ordlyden sá lik i de to redaksjonene at det har

vært mulig á markere ved kursivering det som mangler i den kortere