Gripla

						114                                                        GRIPLA

saga (bevart i avskrifter av Vatnshyrna). I AM 445b 4to (membran-

fragment fra 1400-tallet) og dertil h0rende papirhss. fins rester av en

ordrikere og utfOrligere tekst av sagaen. Björn Sigfússon har vist at vi i

Vatnshyrna m0ter Flóamanna saga i en noe forkortet form med store

stilistiske endringer av sagaens originaltekst.9 Forkortingsteknikken i

de to sagaene viser stor likhet. Spesielt merker en seg at teksten ofte

er sá sterkt dratt sammen at det er vanskelig á forstá sammenhengen.

Her skal det bare bli referert ett eksempel:

Þeir Þorgils hgfðu skip á stokka sett ok     Nú líðr á vetrinn, ok máttu þeir eigi burt

mjgk gert at gðru, ok hofðu hvárirtveggju      leita fyrir ísum ok fengu sér vistir um sum-

at skipbúnaði verit. Nú líðr af vetrinn, ok      arit

máttu þeir þó eigi á brott komast fyrir

ísum. Þeir fá sér vistir um sumarit

For det f0rste viser sammenhengen at á vetrinn má være feil for af

vetrinn. For det andre har forkorteren stroket opplysningen om at

Torgils og f0lget hans hadde gjort skipet ferdig til avreise. Nár vi leser

videre i sagaen, ser vi at dette er et viktig moment, for ellers hadde ik-

ke trælene kunnet flykte med skipet og dertil fá med seg mye ferde-

gods. Det er naturligvis særlig utelatinger av denne typen som gj0r at

vi fár mistanke om at det kan være samme person som stár bak inngre-

pene i de to sagaene.

En regner med at den 'egentlige' Vatnshyma er skrevet i det siste ti-

ár av det 14. árh. og den nærbeslektede 'Pseudo-Vatnshyrna' i be-

gynnelsen av det 15. árh.10 Hvis det er samme mann som har forkortet

Flóamanna saga og Harðar saga, er det vel mest rimelig á anta at disse

versjonene er laget for á inngá i de to store samlehándskriftene.

Hord Grimkjelsson blir omtalt et par steder i Hauksboks og Sturlu-

boks Landnáma-redaksjoner. En har av den grunn antatt at Harðar

saga har foreligget i skriftlig form allerede ved midten av det 13. árh."

I slutten av sagaens versjon i 556 blir en uttalelse om Hord av Styrme

den frode gjengitt. Flere forskere har derfor ment at Styrme kunne

Tvær gerðir Flóamannasögu' i Saga, tímarit Sögufélags 1958, s. 429-451; jfr. ogsá

samme i KLNM b. IV, sp. 420-421.

I    Se foran, s. x.

II  Finnur Jónsson, Litt. hist. II, s. 422; Einar Ól. Sveinsson, Dating the lcelandic

Sagas, London 1958, s. 90.