Morgunblaðið - 31.05.1961, Síða 12

12
MORGZJNBLAÐIÐ
MiðviKudagur 31. maí 1961
Utg.: H.f Arvakur Reykjavtk.
Framkvæmdastjóri: Sigfús Jónsson.
Ritstjórar: Valtýr Steíánsson (ábm.)
Sigurður Bjarnason frá Vigur.
Matthías Johannesser.
Eyjólfur Konráð Jónsson
Lesbók: Arni Óla, sími 33045.
Auglýsingar: Arni Garðar Kristinsson.
Ritstjórn: Aðaistræti 6.
Auglýsingar og afgreiðsla: Aðalstræti 6. Sími 22480.
AskriftargjóJd icr. 45.00 á mánuði innanlands.
I lausasölu kr. 3.00 eintakið.
ISLAND HILSER NORGE
„Njóti aldrs
ok auðsala
konungr ok jari
þat er kvæðis lok.
Falli fyrr
fold í ægi
steini studd,
en stillis lof.“
Mátte konge og jarl nyte aJder og rike saler. Det er kvedets
slutt. Mátte den steinstöttede jord falle för i hav enn kongens
lovprisning.
Slik slutter Snorri Sturluson Háttatal, det store lovkvedet sitt
om kong Hákon av Norge og Skule jarl. Han ber om langt liv,
rikdom og makt for kongen. För skal jorden synke i havet enn
hans berömmelse gá tapt.
Det islandske folk gjör disse Snorris ord til sine nár det
hilser Kong Olav Haakonsson av Norge. Ingen gjest har vært mer
velkommen hit enn han. Det har mange grunner.
For det förste. er han statsoverhodet til det folk vi er nærmest
beslektet med i opprinnelse og kultur. Nordmenn og islendinger er
knyttet til hverandre ved blodets bánd. For knapt 1100 ár siden
tok nordmenn Iand pá Island. Deres bygd ble islandsk bygd. Deres
lover ble islandske lover. Deres kultur ble islandsk kultur. Den
historie de skapte, ble islandsk historie. Deres etterkommere ble
islandske menn og kvinner. Deres seder og skikker ble islandsk
sed og skikk.
Frendskapen, ættekjenslen ble en av hjörnestenene i det sam-
funn som nordmennene grunnla pá Island. Etter dens uskrevne
lover skulle frender og familie stá sammen, stötte hverandre for
á fá sin rett, hevne hinannen og hjelpe hverandre i nöd.
Blodhevn er for lengst oppgitt, báde i Norge og pá Island.
Men den gamle norröne frendskapstanke lever enná blant Nordens
folk. Den har aldri sloknet, hvordan enn deres samliv og samkvem
har vært gjennom tidene. Den norske konge ble Islands statsover-
hode, og den danske konge ble Norges, Sveriges og Islands konge.
Men de nordiske folks fölelse av felles opphav og nært slektskap
bleknet aldri. Og i dag, da Olav Haakonsson for förste gang be-
söker Island som Norges konge, ser det islandske folk pá det
norske som sin nærmeste bror og oppriktigste venn.
Nár en islending kommer til en norsk bygd ved kysten eller
pá landet, synes han at han ser sitt eget folk, frender og venner.
Nár en nordmann besöker Island, hilser islendingene ham vel-
kommen som en slektning som har vært lenge utenlands.
Enhver slekter pá sine. Av karakter er vi islendinger og
nordmenn like. Vi er ofte kantete í opptreden, men
ærlige og oppriktige. Kanskje har likevel fátalligheten
og isolasjonen gjort islendingene mer reserverte og særegne. Men
begge disse nærbeslektede folk er gjestfrie og har sterk ætte-
kjensle. Ingensteds stár den norröne frendskapen pá sterkere
fötter enn hos dem.
Aldrig var det kortere over havet mellem Norge og Island
enn under siste verdenskrig, da det norske folk lenket og bundet
mátte tále vold og undertrykkelse. Da var alle islendingers sinn
og tanke hos det norske folk. Og dets frigjöringsdag var en stor
gledesdag pá Island. Et modig og prektig lite folk hadde med
karakterstyrke og under Haakon VII’s dyktige ledelse vunnet
seier mot en stormakt. Av Kong Haakon VII’s navn vil det alltid
stá glans, ikke bare i norsk historie, men i hele den norröne
stammes historie.
For oss, og for alle norröne menn, er det da ogsá en glede
á minnes at kronprins Olav, rikets arving, som vi ná hyller som
konge av Norge, i denne skjebnestund stod ved sin dyktige og
fremsynte fars side og stöttet ham i enhver pröve. Han var fram-
tidens háp.
Det islandske folk hilser i dag med oppriktig glede det norske
folks prektige representant. Vi hilser Olav Haakonsson ikke bare
som konge av Norge, men som en mann, et enkeltmenneske, som
er sönn av várt nærmeste frendefolk og samtidig dets symbol.
Vi erindrer ved hans komme til Island at i Norge stár vár
nasjonalitets og ætts vugge. Vi minnes at ut av Norges fjorder
og viker holdt for knapt 1100 ár siden smá skip under árer og
seil. Disse fartöy la ut pá det ápne, ukjente hav, og kom til
Islands nes, fjorder og bukter. Her festet de bo, sem ble vár
bygd. Her ble de et islandsk folk. Deres tungemál, et norrönt
sprák, ble et islandsk tungemál. Det har vi bevart, det elsker
Vi mest av alt. Pá det har vi ikke bare skrevet ned vár egen
historie og litteratur, men ogsá váre frendfolks historie. Vi
tillater oss á se pá det, som livsnerven mellom fortid og nátid,
mellom Snorri og Egil pá den ene side og oss norröne menn,
som ná lever pá begge sider av havet, pá den annen. Enda
engang har et skip lagt ut fra Viken i Norge, kongeskipet, som
bringer oss Kong Olav Haakonsson til Island. Reykjavik, Islands
hovedstad, der Ingólfur Arnarsons höysetestolper flöt i land,
folket pá Islands kyst, i Islands daler og fjorder, hilser ham,
byr ham og hans fölge velkommen av havet. Vi ber nordmen-
nenes konge overrekke det norske folk broderhilseneer og inderlig
takk for hans korame. Island hilser Norge með broder- og
vennehánd.
„Falli fyrr
fold i ægi,
steini studd
en stillis lof.“
Metflugvélin B-58 Hustler.
Flugvélasýning í Frakkiandi
FIMMTÍU og tvö ár er«
liðin frá því fyrsta alþjóða
flugvélasýningin var hald-
in í París í Grand Palais
við Champs Elysees árið
1909. Árið 1946 voru sýnd-
ar þarna fyrstu þoturnar.
Árið 1953 var sýningin
flutt til le Bourget, og þá
í fyrsta sinn sýndar þar
eldflaugar. í ár er haldin
þarna fyrsta geim'ferðasýn
ingin, og sýna nú 15 lönd
í 300 sýningardeildum,
sem ná yfir 120.000 fer-
metra svæði. Hófst sýning-
in sl. föstudag.
Áhorfendur fá ekki einung
is að sjá vélarnar á jörðu
niðri, heldur verður flug-
hæfni vélanna sýnd, brezkir
og franskir þotuflugmenn
sýna listflug og sýnit verður
fallhlífastökk. Sýningunni
lýkur á sunnudag, en þann
dag verður 100 vélum af ýms
um gerðum flogið yfir sýning
arsvæðið.
Á METTÍMA
Tvennt er það, sem mesta
athygli hefur vakið á sýning
unni: Geimskipið „Freedom
Seven“, sem flutti bandaríska
geimfarann Alan Shepard út
í geiminn og bandaxíska
sprengjuflugvélin Gonvair
B-58 Hustler, sem setti glæsi-
legt hraðamet á leiðinni yfir
Atlantshafið. Eitt er það enn,
sem hefur vakið feikna a/t-
hygli á sýningunni, en það er
líkan af nýrri Super Caravelle
íarþegaþotu, sem Erakkar
hafa í hyggju að smíða. Á
þotan að verða tilbúin eftir
sex ár, en flughraði hennar
verður um 2,300 km. á klst.
Sprengjuflugvélin B-58 var
aðeins 3 klukkustundir og 20
mínútur yfir Atlantshafið,
sömu flugleið og Gharles
Lindberg fór árið 1927 á 33
klukkustundum og 30 mínút-
um. Meðalhraði þotunnar var
1,768 km. klst., og er það um
helmingi meiri hraði en venju
legar farþegaþotur ná.
Geimskip Shepards kom til
Parísar morguninn, sem sýn
ingin át'ti að hefjast. Var því
komið fyrir í stóru tjaldi á
svæðinu réttum klukkutíma
áður en franski flugmálaráð
sýningar. Talið er að þær nái
hámarki tvo síðustu dagana
með tflugsýningum. I>ar munu
Bandaríkin einnig eiga tals-
verða aðild, og er því meðal
annars haldið fram að þyrlur
muni sýna listdans í lofti eft-
ir tónlist úr hátölurum á
jörðu.
Einn daginn verður þó ekk
ert sérstakt á dagskrá, þ.e.
hinn 31. maí. En þann dag
átti að halda sýningu á geim
förunum tveim Gagarin hin-
um rússneska og Shepard fré
B-58 lendir á le
Bourget við París,
sama flugvelli og
Lindberg lenti á
1927. Á hinni mynd-
inni sést flugmaður-
inn, William Payne
ofursti (t. v.) ásamt |
öðrum meðlimi á
hafnarinnar.
herrann flutti opnunarræð-
una. í tjaldi þessu sýna Banda
ríkin ýmis geimferðatæki, og
stendur skipið þar á miðju
gólfi.
LISTDANS.
Þar til sýningunni lýýkur
verða daglega ýmiskonar sér
Bandaríkjunum. Ekkert varð
úr komu þeirra til Frakklands
og er talið að heimsókn
Kennedys forseta til de Gaulle
forseta hafi átt sinn þátt j því
að geimfararnir sátu heima,
Það var sem sé talið að geim
fararnir drægju athyglina of
mikið frá forsetanum.
Tsjombe til
Leopoldville
LEOPLDVILLE, Kongó, 29. maí.
(Reuter) — Moise Tsjombe,
hinn sjálfskipaði forseti Katanga
fylkis, sem verið hefir í haldi í
borginni Coquilhatville um það
bil mánuð, kom hingað með
vatnabát í dag. — Fjöldi her-
manna var með bátnum, en eng-
inn vörður virtist vera um Tsjom
be, er hann steig á land — gleið
brosandi og vel á sig kominn, að
því séð varð. — Benti ekkert til
þess, að illa hefði verið farið
með hann, eða að hann hefði ver
ið sjúkur, svo sem fréttist á dög
unum. Þá var sagt að hann hefði
fengið taugaáfall og væri mjög
sjúkur.
Tsjombe var vel fagnað við
höfnina, og hann virtist leika á
als oddi, er hann steig inn í bif
reið, er sögð var eiga að flytja
hann til herbúða nokkuð fyrir
utan Leopoldville. Engir hermenn
voru í bílnum, en herflutninga-
bílar með um 200 hermönnum
óku á eftir.