Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1884, Qupperneq 108

Skírnir - 01.01.1884, Qupperneq 108
110 AUSTURRÍKI OG UNGVERJALAND. burðar um málið. Sumir voru þegar álcærðir fyrir meinsæri, sem meðal votta komu fram í dóminum, áður enn málinu var lokið. Dómurinn varloks uppkveðinn þriðja dag ágústmánaðar, og lýsti þá alla sýkna, sem morðsökin var á borin. Málið fór fram í bæ, sem Nýíregíhaza heitir, og þar sátu hinir ákærðu í varðhaldi. jþegar þeir komu út eptir dóminn, stóð Gyðinga- prestur bæjarins þar fyrir, lýsti blessun yfir þeim og þakkaði Guði fyrir lausn þeirra og sigur sannleikans. þetta eirði illa Gyðingaíjöndunum i þeim bæjum, og æstu þeir skrílinn til hávaða og óspekta, en allt var sem skjótast niðurbælt við at- göngu varðliðsins. Sem í vændir mátti vita, hvarf pilturinn aptur frá sögnum sínum, og sagði sitt hvað frá, hvað hann hafði knúð til lyganna. Eptir nokkra tregðu íór hann aptur til foreldra sinna að boði Tiszu ráðherra, og iðraðist syndar sinnar. J>au fluttu sig tii Búda-Pesth, en eigi laust við, að við þau væri amazt með ymsu móti, svo ríkt er Júðahatrið í höfuð- borg Ungverja. Ölium drenglyndum og dugandi mönnum þótti málið vera landinu til mínkunar, og tóku undir þau orð eins málsverjandans: „Ekkert mundi mjer kærara, en að það biað væri rifið upp úr sögu ættlands míns, sem þetta sakmál stendur á ritað!“ Lög Ungverja banna hjúskap með kristnum mönnum og Gyðingum, og nú vildi Tisza gera það löndum sínum til bragarbótar, að nema það forboð úr gildi. Hann sagði það hreint og beint í fulltrúadildinni, að þinginu bæri fyrir þá sök að gera frumvarpið að lögum, að slíkt væri bezt fallið til að bera bæði af stjórn og þingi þann lygaóhróður, að þau væru sams hugar og Júðahatendur, eða hylltu með þeim undir niðri. Lögin fengu þar gott atlcvæðafylgi, en voru feild í efri deildinni með 109 atkvæðum gegn 103 (13. des.). Auðvitað er, að uppástungan kemur fram aptar á næsta þingi. þegar fjelög jafnaðarmanna hófust, var táknuð með orðinu „sósíalismus11 kenning og viðleitni, að koma þegnfjelaginu nær jafnrjetti og jöfnuði. En fyrir þá sök, að sósíalistar, eða jafn- aðarmenn, hafa spillt svo viða fyrir sjer með oíbeldis og óstjórnarráðum, þá er merking orðsins hvergi nærri svo mein-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.