Árbók Hins íslenzka fornleifafélags - 01.01.1965, Side 98

102
ÁRBÓK FORNLEIFAFÉLAGSINS
Pá tilsvarende máte har H. Ljungh i A. Geijer: Birka III, die
Textilfunde aus den Grábern, p. 181, omtalt at fibre fra tilsvar-
ende stoff viser utseende og kjemiske reaksjoner forskjellig fra
den ellers observerte ull.
Tekstiler fi’a Oberflacht i Wurttemberg er unders0kt av Staat-
liche Priifstelle fiir Textilstoffe, Reutlingen. I rapporten, gjengitt
av Walther Veeck, Die Alamannen in Wurttemberg, 1931 p. 21,
uttales uten videre kommentarer at: „man má anta at fabrika-
sjonsstedet er i syden (Spania eller Orienten), pá grunnlag av den
struktur som er funnet ved mikroskopisk undersokelse."
Ifolge Edictum Diocletiani (H. Bliimner 1893 p. 158, kommentar.
Ed. Mommsen, Berlin) forekommer visse uklarheter ved kvalitets-
bed0mmelse og prisansettelse av ull (hvor ogsá hareull figurerer)
som muligens kan tydes som om der eksisterte mer enn en hoved-
gruppe av ull av hoyeste kvalitet. Angivelse i ediktet av opprinn-
elsesstedet for slik ull er av H. Bliimner (op. cit.) og R. Pfister
(Textiles de Palmyre 1934 p. 34) kommentert som gátefullt, men
synes á tyde pá den 0stlige del av Middelhavet, i motsetning til det
vanlig antatte, nemlig Spania.
2. Máling av fibertylckelsen.
Pá grunn av de dárlige bevaringsforhold var det bare mulig á
rense fibrene i xylen. Fibrene legges pá objektglass i parafin med
dekkglass over, mest mulig parallelle, og 200 stykker máles med
ett mikrometerokullar (6 x) og objektiv (63 x). Av disse málinger
konstrueres en fordelingskurve for diametertykkelsen.
Fig. 3 viser pverst en slik kurve fra den for omtalte islandske
sau-ull. Langs den ene akse angis fibertykkelsen i /<,, dvs. 0,001 mm,
mens den annen akse angir hvor mange prosent som faller pá de
forskjellige verdier. Noyaktigheten av mikrometerskalaen var 2,5/x.
Som en ser inneholder denne ulla fá fibre under 15/x, flest mellom
20/x og 30/x, men det finnes ogsá fibre helt opp til 65/x. Ulla har
en meget stor variasjonsbredde. Ved sortering kan en oppná meget
fine ullfraksjoner. Dette er karakteristisk for primitiv ull, og mál-
inger av norsk spælsau har vist variasjoner fra 14/x til 145//. (usor-
tert).
Fig. 3 viser videre kurve for merino. Merino har mange fine
fibre, og ingen over ca. 40//; dette gir den karakteristiske kurve.
(Bare fra bronsealder finnes ull som likner denne.)