Eimreiðin


Eimreiðin - 01.01.1918, Qupperneq 64

Eimreiðin - 01.01.1918, Qupperneq 64
64 HELJARTÖK MIÐALDAVELDANNA [Eimreiöin allmikil lönd gefin, „gjöf Pippins“. J?ar með er stofnað veraldarvald páfans. Afleiðing þess var sú, að ítalía log- aði í ófriðareldi allar miðaldirnar og lengur. Karl mikli samþykti að vísu þessa landagjöf en stjórnaði kirkjunni með fastri hendi. Yið hliðina á honum varð páfinn að þjóni og þegn. Á jóladaginn árið 800 átti páfinn að krýna son Karls til konungs. En áður gekk hann að Karli og krýndi hann til keisara. — það var beint bragð af páfa, og Karl vissi naumast um að slíkt væri á seiði. Karl sagði á eftir, að hefði hann vitað um hvað gerast mundi, hefði hann aldrei stigið fæti í Péturskirkjuna. Kirkjan sigraði þrátt fyrir alt i viðskiftum sínum við Karlungana. Páfinn vék Frakkakonungi frá og krýndi Pippin til konungs og Karl til keisara. pað þýddi h a n n þannig, að páfinn hefði vald til þess að skipa fyrir um konunga og keisara. Hann eignaðist veraldar- vald. Og loks gengu páfarnir milli bols og höfuðs á eftirmönnum Karls. En hugsun Karls hefir vafalaust verið lík og Napóleons mikla löngu seinna, þegar hann setti s j á 1 f u r kórónuna á höfuð sér og drotningu sinni. pað er óþarfi að rekja lengra undirbúninginn og aðdrag- andann að atförum Hildibrands. Páfinn í Róm þóttist engum þurfa að lúta. Og sporið upp í setningar Hildi- brands, sem fyr voru nefndar, er ekki langt. II. Tíunda öldin hefir verið nefnd „járnöldin“ eða „myrkra- öldin“ í sögu páfadæmisins. Hver páfinn öðrum lítilmót- legri og viðbjóðslegri settust á stól Péturs. Keisaradæmi Karlunganna leið undir lok seint á 9. öldinni og þar með var endir bundinn á alla röð og reglu. Páfadæmið hafði ekkert við að styðjast. pcgar þýska ríkið lyftir upp höfð- inu undir stjórn Ottóanna, skánar um stund fyrir þeirra tilstyrk, en svo syrtir bráðlega að aftur. Gekk svo framan af 11. öldinni. 1033 settist að páfastóli sá aumasti páfi,
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128

x

Eimreiðin

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Eimreiðin
https://timarit.is/publication/229

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.