Meteorologisk årbog - 01.01.1874, Blaðsíða 3

Meteorologisk årbog - 01.01.1874, Blaðsíða 3
Stationerne. Les stations. Oprettelsen af Stationer i Bilandene liar frembudt iklœ ubetydelige Yanskeligheder, uagtet Institutet med Taknem- lighed erkjender, at dets Bestræbelser overalt ere blevne medte saavel af Institutioner som af Private med den storste Imedekommen. Ved Udgangen af 1874 var Antallet af næsten fuld- stændig udstyrede Ilovedstalioner 7, nemlig: Ihorshavn paa Ustsiden af en af de storste O'er blandt Pæmerne. Den har været i fuldstændig regeimæssig Gang liele Aaret igjennem. Berufjord. Stationen er oprettet i Handelsstedet Djupa- vogr ved Indlobet til Berufjorden paa Islands O'stkyst. Den har været i luldstændig Gang hele Aaret igjennem, kun have Indexthermometrene været i Uorden fra Juli—November. Grimsey (Akureynj. Barometret observeres i Akureyri inderst inde i den lange, smalle O'fjord i det nordlige Is- land; samtlige andre Iagttagelser foretages derimod paa Grimsey, en mindre O, der ligger aldeles isoleret 5‘ Mil Nord for Island omtrent ved Polarkredsen. Stationen er fuldstændig forsynet med Instrumenter; som Felge af en uheldig Misforstaaelse har Observator imidlertid kun afiæst Indexthermometrene, men ikke det tere og det vaade Ther- mometer i den ferste Halvdel af Aaret. Styhldsholm, i det sydostlige Hjorne af den store Brede- bugt paa Islands Vestkyst, har fuldstændige Observationer for hele Aaret. Godthaab, ved Indlebet til en af de dybe Fjorde paa Syd-Grenlands Vestkyst, liar havt betydelige Vanskeligheder at overvinde under den stormende og meget snefulde Vinter 1873—74. Flere Gange feg Thennometerkassen fuld af Tosne, der derpaa fres til en kompakt Isblok, af hvilke In- strumenterne med stor Forsigtighed maatte skjæres ud. In- dexthermometrene og Psychrometret ere derfor ikke blevne regelmæssigt iagttagne i de forste Maaneder af Aaret. Heller ikke har det været rnuligt under de hyppige og svære Storme i Januar og Februar at maale Snefaldet nojagtigt, L'organisation des stations dans les colonies a été assez difficile, quoique l’Institut se fasse un devoir de recon- naitre, que partout les institutions publiques aussi bien que les particuliers ont appuyé ses efforts de tout leur pouvoir. A la fin de l’année 1874, le nombre des.stations prin- cipales presque complétes était de 7, savoir: Thorshavn, sur la cðte orientale d’une des plus grandes íles des Faeroe. La station a fonctionné pendant toute l’année avec la plus grande régularitó. Berufiord. La station est a Diupavogr, a l’entrée du Berufiord, sur la cðte orientale de l’Islande. Elle a bien fonc- 1 tionné pendant toute l’année; seulement les thermométres maxima et minima ont été dérangés pendant les mois de | juillet— novembre. Grimsey (Akureyri). Le barométre est observó a Aku- reyri, petite ville située á l’intérieur d’un fiord long et ; étroit de l’Islande septentrionale; toutes les autres observa- | tions se font au contraire á la petite íle de Grimsey, éloignée | de 45 kilométres de la cðte et trés voisine du cercle polaire. La station est parfaitement pourvue d’instruments; mais, par un malentendu déploralfie, l’observateur n’a, pendant les pre- miers six mois de l’année, observé que les thermométres jj maxima et minima sans noter les indications des thermo- j métres sec et mouillé. Stykkisholm, á l’intérieur du grand golfe de Brede, sur la cote occidentale de l’Islande, a été en marche réguliére pen- j dant toute l’année. Godthaab, á l’entrée d’un fiord sur la cðte occidentale du Groenland méridional, a eu de grandes difficultés á vain- cre pendant l’hiver de 1873—74, qui ,a été excessivement tempestueux et neigeux. A plusieurs reprises, la boite des thermométres s’est remplie de neige presque fondue, qui, sous l’action du froid, s’est transformée en un bloc de glace com- pacte qu’on a du couper pour dégager les instruments. Par cette raison, les thermoinétres maxima et minima, ainsi que le psychrométre, n’ont pas été observés réguliérement pendant les premiers mois de l’année. A cause des tempetes réité-

x

Meteorologisk årbog

Beinir tenglar

Ef þú vilt tengja á þennan titil, vinsamlegast notaðu þessa tengla:

Tengja á þennan titil: Meteorologisk årbog
https://timarit.is/publication/241

Tengja á þetta tölublað:

Tengja á þessa síðu:

Tengja á þessa grein:

Vinsamlegast ekki tengja beint á myndir eða PDF skjöl á Tímarit.is þar sem slíkar slóðir geta breyst án fyrirvara. Notið slóðirnar hér fyrir ofan til að tengja á vefinn.