Atuagagdliutit - 19.12.1967, Blaðsíða 12

Med lasso fra Texas til Spitsbergen
Stenger filmer det arktiske landskap mens han venter på å Stenger (ssigtup nunartånik filmiliortoK nigåriume nånumut
prove lassoen på en passende isbjorn. angfssutsiminut nåpertutumut atornigssånut utarxlså.
Af
Valerie Stalder
•
Foto:
Torleif Markussen
Da jeg første gang møtte J. D. Sten-
ger ble jeg som kvinne øyeblikkelig
klar over at det var en høyst uvanlig
mann jeg hadde foran meg — en mann
av den typen man finner i fjerne him-
melstrøk, alltid på jakt etter eventyr
og spenning, etter stadig nye opplevel-
ser som krever mot og snarrådighet.
Stenger er fra Texas — så det er
ikke noen „storby-cowboy" det her
dreier seg om. Men selv ikke „The Big
Country of Texas" kan gi hans rast-
løse gemytt nok spenning. Han har
„reiseføtter", (eller „travelling feet“
som han selv uttrykker det), og en
konstant trang til å risikere liv og
helse i stadig villere og fjernere egner.
Overalt hvor han ferdes tar han med
seg tre ting, og alle er „made in Texas"
— et fantastisk tonefall — en kjempe-
stor cowboyhatt — og cowboystøvler
med sporer.
Tonefallet er innebygget — og hat-
ten og støvlene er så godt som fast-
montert til karen, i likhet med resten
av klededrakten hans ser ut som om
han aldri tar den av.
Jeg går ut fra at han mener at den
vidbremmede hatten vil beskytte ham
like godt fra sol og regn andre steder
i verden som den gjør i Texas.
Men cowboystøvlerne? Det kan ten-
kes at han mener at han kan få bruk
for dem dersom han noen gang skulle
komme til å ri på en isbjørn. Han er
absolutt troendes til det — han har
allerede fanget isbjørn med lasso, enda
til et av de største exemplarer av
arten som man kan regne med å få se.
(Er det å vente noe annet enn at en kar
fra Texas måtte finne en virkelig stor
isbjørn?).
Å kaste lasso — eller „roping", som
han kalier det — er Stengers største
hobby her i livet. Han er så god til å
kaste, og har holdt på med det så
lenge, at han nå bare er interessert i
å fange noe utenfor det vanlige med
lassoen. Dagligdags ting interesser
ham ikke lenger, og hvor han enn fer-
des på sine reiser, holder han alltid
gluggene åpne for noe nytt — helst
noe stort og kraftig — som er hans
talent verdig.
Listen over hans meritter med las-
soen er imponerende — og den inklu-
derer følgende fangster: 1) En sort
Kodiak-bjørn. 2) Et villsvin. 3) En elg-
okse. 4) En isbjørn. 5) Et isfjell. Jo,
det er ganske riKtig — et isfjell.
En ganske blandet samling av vekt
og viiiskap å manøvre på aen andre
enden av et tynt rep.
Stenger fanger aldri noe med las-
soen bare for å se om han kan gjøre
det. Det ve han at han kan, likevel.
Nei, det har alltid en hensikt.
Ta den s varte bjørnen for eksem-
pel.
Stenger var på den tiden dette
hendte i Alaska, hvor han bodde hos
en venn som hadde en ranch deroppe.
Alaska var nettopp blitt opptatt som
den nyeste staten i USA. Og da denne
historiske begivenhet fant sted, ble
Alaska også den største av alle statene
— til og med større enn Texas, som
inntil da holdt denne ærefulle posisjon.
Som et tegn på vennskap hadde så
guvernøren i Alaska besluttet å sende
den største Kodiak-bj ørnen han kunne
finne som presang til guvernøren i
Texas.
Nå har det seg slik at den svarte
Kodiak-bjørnen kan ble meget stor —
og et virkelig kjempe-exemplar av
arten var endelig blitt funnet. Det som
nå trengtes var en som kunne fange
den med lasso.
Da Stenger hørte dette fikk han med
en gang det gamle glimtet i øyet, og
han kastet da heller ikke bort tiden,
men meldte seg øyeblikkelig som fri-
villig til jobben.
Det skulle vise seg å være en av de
tøffeste opgavene han noensinne hadde
prøvd seg på.
Da han oppdaget hvor stor og ond-
skapsfull bjørnen så ut, var Stenger et
øyeblikk fristet til å overlate æren (og
sirevet) med å fange den til den første
og beste han så. Men da han fikk opp-
lyst at dette bare var en binne, en
hun-bjørn, regnet han med at han
skulle greie det.
Nå vel — lassoen fløy gjennom luf-
ten som vanlig, og løkken strammet
seg over bjørnen som den skulle, tak-
ket være Stengers dyktighet med red-
skapen — men Kodiak-bjørnen let
ikke til å forsone seg med tanken på
å forlate Alaska, og det tok vår mann
fra Texas både atskillig tid og en rekke
med innviklete krumspring før han
fikk bjørnen på andre tanker.
Da bjørnen til slutt var klar til å
transporteres, sto Stenger skitten og
svett og giodde olmt på den. Bjørnen
som var rolig nå, giodde ondskapsfult
tilbake på Stenger med svarte små
øyne.
„Til hun-bjørn å være, skal jeg si
hun ga meg noe til kamp", sa Stenger.
„Hun-bjørn? Er du gal? Det er en
han-bjørn — og det største, sinteste, og
tøffeste jeg noen gang har sett", sa
hans venn.
Nå han ikke er ute og reiser, holder
Stenger seg i trim med å fange slike
umedgjørlige skapninger som villsvin
med lassoen sin.
For vel 25 år siden ble det importert
villsvin fra Russiand til Texas. Siden
den gang har de formert seg raskt, og
har utviklet seg til et fryktet rovdry.
De angriper sauer, gjeiter og rådyr, og
er derfor blitt en virkelig trussel for
de farmerne som driver med feddrift
i Texas.
En gruppe av disse farmerne hadde
planer om å fange endel villsvin og
sende dem til Mexico, hvor de var en
meget etterspurt vare.
Meksikanske farmere på den anden
siden av grensen ønsket å krysse vill-
svin fra Texas med sine egne arter av
svin, for å frembringe en rase som
bedre kunne forsvare seg mot prærie-
ulven.
Villsvinene måtte derfor bli fanget
levende, de kunne ikke skytes. Det
var omtrent bare en eneste måte å
gjøre det på, og det var å fange dem
med lasso — og dermed var Stenger
straks inne i bildet. Han slapp alt han
holdt på med, og raste avsted til den
utvalgte plassen, et sted i midt-Texas,
og tilbragte deretter hele dagen med å
fange villsvin.
Ingen av disse usedvanlig farlige
rovdyrene var særlig samarbeidsvillige
— men det var særlig ett villsvin som
ga ham store vanskeligheter, et kjem-
peexemplar på over 500 pund. Dette
dyret gikk gjentatte ganger til angrep
på Stenger, og han trengte all sin
spenst og hurtighet for å komme seg
unna i tide.
Noen spesialtrente hunder hadde
hjulpet farmerne å samle villsvinene,
og i sin iver hadde de nå kommet for
nær dette kjempeeksemplaret.
Flere av dem forsøkte å bite seg
fast i nakken på det, men det bare
kastet dem oppe i luften med hoggten-
nene sine. Dette forårsaket ikke mindre
enn 20 alvorlige kutt på 8 av hundene,
og en av dem ble kastet så voldsomt
at hoggtennene rev strupen op på den,
slik at den måtte avlives.
Etter en lang og farlig kamp greidde
Stenger til slutt å få dette villdyret
under kontroll, og gjøre ende på de
skader det hadde påført andre dyr.
På en annen tur til Alaska traff
Stenger det eneste dyret som skulle
vise seg å være mer enn han kunne
grie med, nemlig en stor elgokse.
På Kenia-halvøya i den sydøstlige
delen av Alaska satt noen karer sam-
men og fortalte om sine opplevelser i
l'orskj ellige deler av verden — og
Strenger var en av dem.
Han fortalte om de mange og mer-
kelige ting han hadde tatt med las-
soen — og en av de tilstedeværende
veddet da med ham at han ikke ville
greie å fange en elgokse med lasso.
Stenger svarte med såret stolthet at
han kunne fange hva som helst med
lasso.
Noen dager senere hadde de greidd
å få tak i en svær elgokse, som skulle
sendes til et annet område — og de
oppfordret da Stenger til å forsøke og
ta den med lassoen.
Vår mann fra Texas er ikke av den
typen som trenges å bes to ganger, og
med „roping-glimtet" i øyet tok han
imot oppfordringen med en gang.
Men den tunge og umedgjørlige elg-
oksen var langt vanskeligere å han-
skes med enn han hadde forutsett. Den
spankulerte avsted på den andre enden
av lassoen — og flere ganger ble Sten-
ger revet rett overende og dratt bort-
over bakken, mens han tappert og be-
sluttsom hang fast til sin ende av
repet.
Etter en lang og slitsom kamp over
stokk og stein, måtte Stenger til slutt
medgi at han ikke greidde å ta elg-
oksen alene. Da et par av dem han
hadde veddet med kom til for å hjelpe
ham å holde dyret, innrømmet Sten-
ger med et flir, „Well — jeg kan ikke
alltid ha rett".
Stengers reiser og tørst etter nye
eventyr har to ganger ført ham opp til
Nord-Norge. På vei til Svalbard stop-
per han alltid i Tromsø — og i noen
dager kan så Ishavsbyens borgere opp-
leve det selsomme synet av denne bor-
ger fra Texas iført sin dertil hørende
„nasjonaldrakt" vandre rundt i byens
gater.
Han har en venn i Tromsø — Tor-
leif Markussen — en annen av typen
„gi-meg-de-store-ødemarker-og-du-
kan-beholde-sivilisasjonen".
Torleif har mang en historie å beret-
te fra deres felles opplevelser på Sval-
bard — og om det glimtet som kom-
mer i Stengers øyne hver gang han
oppdager noe som han mener han kan
fange med lassoen.
Det var mens han var i Tromsø at
Stenger fikk høre om de mange even-
tyrene som berømte bj ørnej egere som
Nøis, Rudi, og Bjørnnes kunne fortelle
om.
En veteran blant overvintrerne for-
talte Stenger at selv kunne han bare
husker ett tilfelle av at noen hadde
forsøkt å fange en isbjørn med lasso
— og dette forsøk var mislykket. Den
gangen hadde den rasende isbjørnen
rent rett inn i siden på den 26 fots
fangstbåt, slik at den nesten kantret.
Her var det tydelig nok en utfor-
dring til Stenger. Og vår mann fra
Texas kunne ikke slippe tanken på å

CHRYSLER
marine
uvane pisiarinekarsinauvoK:
køber De hos:
motorit 3,5-nit 105-nik HK-ligtut pineKarsmåuput - kontantimik akilerdlugit akiler-
sugagssatutdlunit.
Motorerne leveres fra 3,5-105 HK. Kontant eller afbetaling.
Kéum.
amerdlåss.
Antal nr\dr.
akilérKårut
Udbetaling
kr.
Kåumåmut
Pr. md.
kr.
akilersugagss.
katitdl. akia
Afbetalingspris
ialt
kr.
3,5 HK
aKumut 15'-nik
portussusilingmut
Til 15*-spejl
6 HK
aKumut IB'-nik
portussusilingmut
Til IS'-spejl
9,2 HK
aKumut 15**-nik
portussusilingmut
Til 15*-spejl
20 HK
aKumut 15'-nik
portussusilingmut
Til 15^-spejl
1 -nik cylinderilik silårnarmik
nigdlusautilikatavigsumik2,8
liternik tankilik. aKumut 22"-
nik portussusilingmut.
1 cyl. luftkølet. Indbygget
tank 2,8 liter. Kan leveres til
22" spejl.
2-nik cylinderilik imermik
nigdlusautilikingmikdrtitamik
17 literimik tankilik. aKumut
20"-nik 30"-nigdlo -portiv
ssusilingmut.
2 cyl. vandkølet. Separat tank
17 liter. Kan leveres til 20"
og 30" spejl.
2-nik cylinderilik imermik
nigdlusautilik. ingmikflrtita-
mik 17 literimik tankilik. aKu-
mut 20"-nik 30"-nigdlopor-
tussusilingmut.
2 cyl. vandkølet. Separat tank
17 liter. Kan leveres til 20"
og 30" spejl.
2-nik cylinderilik imermik
nigdlusautilik. ingmikOrtita-
mik 23 literimik tankilik. aKu-
mut 20" -nik portussusiling-
mut.
2 cyl. vandkølet. Separat tank
23 liter. Kan leveres til 20"
spejl.
176,-
kontantimik akia
Kontantpris
kr. 1120,-
12
182,-
18
189,-
24
197,-
391,-
kontantimik akia
Kontantpris
kr. 2480,-
12
408,-
18
423,-
24
439,-
489,-
kontantimik akia
Kontantpris
kr. 3110,-
12
509,-
18
535,-
24
549,-
579,-
kontantimik akia
Kontantpris
kr. 3685,-
12
602,-
18
627,-
24
648,-
166,-
86,-
60,-
46,50
367,-
191,-
132,50
103,-
459,-
240,-
165,*
129,-
546,-
283,
197,-
153,-
akit tamarmik Kalåtdlit-nunåne tuniuneKarnerine akiussugssåuput. Alle priser er frit leveret Grønland.
Generalrepræsentation: SKANDINAVISK MOTOR CO. A/S . KØBENHAVN 0. .
1172,-
1214,-
1269,-
1313,-
2700,-
2808,-
2911,-
3243,-
3389,-
3505,-
3645,-
3855,-
3998,-
4173,-
4320,-
12