Sjómannablaðið Víkingur

Ukioqatigiit

Sjómannablaðið Víkingur - 01.05.1987, Qupperneq 40

Sjómannablaðið Víkingur - 01.05.1987, Qupperneq 40
Fyrsta þingið I þessu húsi var fysta þing FFSI haldið fyrir fimmtíu árum. Þá hét þaö Oddfellowhöllin, en þykir varla höll lengur i samanburöi við önnur hús borgarinnar. 40 VÍKINGUR urstaðan úr þeirri umræðu varð eins konar haltumér- slepptumér pólitik. Allir þing- fulltrúar voru á einu máli um að...brýn nauðsyn væri á að þetta mál yrði tekið til athug- unar innan félaganna...", en sambandið ætti ekki að vera með puttana í því. Samt var ályktaö þannig um málið að þegar félögin hefðu ákveðiö sinn launataxta skyldu þau bera hann undir sambands- stjórn til álits, áður en hann yrði tilkynntur og skyldi sam- bansstjórn vinna að þvi að hver launaflokkur yrði sem svipaðastur hvar sem væri á landinu. Öryggi í öndvegi Öryggi sjófarenda var stórt og yfirgripsmikið mál á þing- inu. Guðbjartur Ólafsson var framsögumaður og talaði einkum um galla sem hann taldi vera á skoðun og eftirliti Skipaskoðunar ríkisins á skipum og bátum og öryggi þeirra. Konráð Gislason tal- aði um vitakerfið, sem hann sagði vera mjög ábótavant, en einkum fjallaöi hann um sjómælingar. Hann rakti i stórum dráttum hvað mikið væri ómælt i kringum landið og sjókort þvi ófullkomin og benti á nauðsyn þess að sjó- mælingar væru látnar ganga fyrir landmælingum. Þá talaði Sveinn Þorsteins- son um ofhleðslu síldarbát- anna. Svo fyrirferðarmikil voru öryggismálin í nefnd að henni tókst ekki að skila áliti á tilsettum tima en fór fram á frest. Hún fékk allgóðan frest, því að næsti þingfundur var ákveðinn fjórum dögum síðar. „Var þessi frestur svona langur vegna hinnar miklu vinnu, sem þurfti til þess að afgreiöa málin úr nefndum", segir i fundargerðinni. Nefnd- in skilaði svo mjög ítarlegum tillögum til úrbóta í öryggis- málum, mjög i anda þess sem framsögumennirnir höfðu tal- aö, og voru þær allar sam- þykktar eftir miklar umræður. Og þar var ekki látið staöar numið, heldur skipaði þingið þriggja manna nefnd til að- stoöar sambandsstjórninni i öryggismálum sjófarenda. „Án þess að vera háð duttlungum póitískra flokka“ Framsögumaður um útgáfu blaös eöa tímarits fyrir sjó- menn, var Þorgrimur Sveins- son. „Fór hann nokkrum orð- um um hina miklu nauðsyn þess að sjómannastéttin ætti sitt eigið málgagn, þar sem hún gæti skrifað um sin áhugamál, án þess að vera háð duttlungum pólitískra flokka". Fjárhagsnefnd þingsins var á sama máli, en treysti sér ekki til að mæla með framkvæmdum þar sem fjárhagur sambandsins stæöi enn á brauðfótum og ekki enn séð hvert stefndi i þeim efn- um. Þriggja manna nefnd var sett i málið að tillögu Konráðs Gislasonar. Viöhald skipa og viögerö á þeim hériendis var reifað næst af Hallgrími Jónssyni. Hann rakti samkeppniserfiðleika islendinga á þessu sviði, en taldi Ijóst að með réttum skilningi allra og hjálp þess opinbera þyrftu þau verk ekki að vera dýrari hér heima en í útlöndum. „Og eitt eru allir sammála um, að viö íslend- ingar stöndum ekki að baki öðrum þjóðum, hvað vand- virkni viö kemur", sagði hann. Atvinnumálanefndin sló svo- lítið úr og i, taldi jú ágætt ef ríkið vildi fella niður tolla af efni til viðgerða eöa gera eitthvað annaö til hjálpar, en
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216
Qupperneq 217
Qupperneq 218
Qupperneq 219
Qupperneq 220
Qupperneq 221
Qupperneq 222
Qupperneq 223
Qupperneq 224
Qupperneq 225
Qupperneq 226
Qupperneq 227
Qupperneq 228
Qupperneq 229
Qupperneq 230
Qupperneq 231
Qupperneq 232
Qupperneq 233
Qupperneq 234
Qupperneq 235
Qupperneq 236
Qupperneq 237
Qupperneq 238
Qupperneq 239
Qupperneq 240
Qupperneq 241
Qupperneq 242
Qupperneq 243
Qupperneq 244

x

Sjómannablaðið Víkingur

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Sjómannablaðið Víkingur
https://timarit.is/publication/335

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.