Kirkjuritið - 01.04.1968, Qupperneq 77
KIRKJURITIÐ
afni
219
seux
uniin, en eftir sem áftur bæm þeir prestar mest úr býtum,
*nest befðu erfiðað.
^ lokinni framsöguræðu tóku margir til máls og voru skoð-
v"',r skiptar. Tveir útlendir prestar af íslenzkum ættum, þeir
''iniar Eylands, prestur í Winnipeg, Man. og Dag Möller,
stur í Oure á Fjóni, sem staddir voru á fundinum gáfu
atliyglisverðar upplýsingar um bvernig liáttað væri
'’slum fyrir bessi verk í söfnuðum sínurn.
p f’ lokum var borin fram og samþykkt þessi tillaga frá
lestafélagsstjórninni:
^^Aðalfundur Prestafélags Islands 1956 samþykkir að kjósa
ui?ja manna nefnd til þes að atliuga framkomnar lillögur
, aiikaverkagreiðslur og senda álit sitt til Prestafélagsstjórn-
ri,tnar “
K
S(ir °SnÍr voru 1 aukaverkanefnd: Séra Óskar J. Þorláksson,
V|.J_a Kristján Bjarnason og séra Magniis Guðmundsson í Ólafs-
^ aPUr presta.
SVe"r ^yrr voru prestar iðulega liinir gildustu bændur í sinni
,, ’ ei,da sátu þeir yfirleitt á liinum beztu bújörðum, liöfðu
1)]et . V111nufólks, þegar engin atvinna var við sjóinn, og voru
I*llr eftir álnum og útsvari. Aðaltekjur sínar liöfðu þeir af
j)e aPnum og þeim hlunnindum, sem lögð liöfðu verið til
eina Prestssetra- Höfðu prestarnir þá lieldur ekki nema
jjjt a e^a tvær, eða í mesta lagi þrjár fámennar kirkjusóknir
bú a« hugsa, svo að þeir gátu gefið sig þeim mun betur að
g|,aPnum og unnið sjálfir með fólki sínu.
l^nd'lF embættin tóku að vaxa með auknum fólksfjölda í
11111 og prestarnir fengu beil béruð til yfirsóknar, versnaði
ejp*'a þeirra til búskapar, enda varð nú stundum miklu
it)|| a,'a að fá fólk og kostnaður stundum slíkur af fólksbald-
J,.- ’ a® hann borgaðist ekki af afurðum búanna. Urðu prestar
ekk'UUlai'i*lVort taka skakka af búskapnum, sem þeir máttu
ti^ fjárhagslega, eða gerast einyrkjar, sem tók of mikinn
þrjg. ^j'á embættisstörfum og lagði á þá þrotlaust erfiði, eða í
iiús ja iagi leigja út jarðarafnotin, en það þrengdi allmjög að
'lasði þeirra, sem sums stað'ar var ekki of burðugt fyrir.