Jörð - 01.11.1941, Blaðsíða 99

hvorav det yngste var to ár gammelt. Like etter ankom-
sten mötte liun tilfeldig sin mann, som var reist tidligere
over, og som ikke ante noe om sin families skjehne. Et
slikt möte symboliserer nordmennenes dröm om gjen-
foreningen.
Alle disse nordmenn som kommer over, ])are brenner
etter á handle. Norges frihet er deres eneste tanke og mál.
Det er hislorien som har bundet várt folk sammen, og
det er en islending vi skvlder denne riksfölelse. Det er
Snorre Sturlason som i Kongesaga har holdt denne tanke
levende i várt folk. I vár dypeste forfallstid var det Peder
Claussöns oversettelse av Snorre som hjalp oss til á he-
vare tradisjonen, og den hle böndernes yndlingsbok. Den
17. mai 1814 ]iá Eidsvold gjenreiste vi Haakon og Olavs
gamle Kongestol, og gjennem kanontordenen fra Akerslms
da Kong Haakon den Syvende steg iland i 1905, hörte vi
ig'jen Snorres röst.
Da nasistene i silt overmot sommeren 1940 foxdangte
at vi skulle avsette Ivonge og Regjering og ödelegge for-
fatningen, var det Kongesagaens ánd som fremkaldte den
reisning som ná er forvandlet til ubrytelig organisert
front hjemme.
Krigen har omskapt det norske folk og lært det á finne
seg selv. Det vil ofre alt, velge fattigdom og nöd fremfor
á svikte sine gamle tradisjoner: Friheten og retten. Det
er den samme ánd som gjennomslrömmer alle nordmenn
ute. Alle söker de á vinne Haakons tid igjen, soldatene
i den norske hær, flygerne, váre gutter i den norske ma-
rine og de mange tusen som tjenstgjör i den engelske
fláte og fremforalt sjömennene som hærer kampens
byrde og som gjör en stormakts innsats for frilieten. Det
er av en avgjörende forutsetning for seiren i Atlanterhavs-
slaget. De er overalt hvor de store avgjörelser treffes. De
var i homheregn i Calais og Dunkirk, i Suda Bay og ved
Malta. De kan bomhes og torpederes, men de gár ut igjen.
De representerer i heste forstand sagaen.
Det er dette som knytter oss sá varmt og inderlig til
533
JORÐ