Búnaðarrit - 01.01.1969, Qupperneq 183
BÚNAÐARMNG
173
meira til þeirra en nú er veitt. Verður að leggja þunga
áherzlu á að fá aukið fjármagn til þessara framkvæmda,
og varla líklegt, að nægur liraði fáist nema með lántök-
um, er síðar verði greiddar með árlegum framlögum úr
ríkissjóði. Fjárveiting, sem nú er til þessa ætluð, er
miklum mun lægri en áður var, sé miðað við peninga-
gildi og framkvæmdakostnað. En auk þeirra rúmlega
500 býla, sem áætlun hefur verið gerð um, eru rúmlega
eitt þúsund býli, sem sum hver hafa alls ekkert rafmagn,
sum litlar og alls ófullnægjandi dieselstöðvar og sum
vatnsaflstöðvar, margar gamlar og ónógar, en aðrar við-
hlítandi um sinn. Aðstöðu þeirra, er hafa alls ekkert
rafmagn eða ónógt, þarf að bæta hið allra bráðasta. Ef
ekki eru líkur til, að þeir fái rafmagn frá samveitum
fljótlega og að þeir verði að nota dieselstöðvar, þarf að
veita rekstrarstyrki eftir ákveðnum reglum, svo að kostn-
aður við rafmagnsnotin verði ekki meiri heldur en hjá
þeim, er hafa rafmagn frá samveitum. Þar sem góð skil-
yrði eru til vatnsvirkjunar fyrir fleiri eða færri bæi, ber
að stuðla að framkvæmd slíkra virkjana.
Rafmagnsverð er ákaflega misjafnt í landinu. Lang-
hæst er það hjá Rafmagnsveitum ríkisins (Héraðsveitum
ríkisins) miðaö við þá orkusölu, sem venjulegust er.
Smásöluverð til heimilisnota miðað við 70 m2 íhúð af
fastagjaldsskyldu liúsnæði og 3000 kílówattstunda árs-
notkun (sem er raunar töluvert undir meðalnotkun á
sveitabýlum), er nú talin vera kr. 2,90 fyrir kílówatt-
stundareyðslu. Á Selfossi og mörgum öðrum stöðum er
verðiö um 195 aurar miðað við söniu ársnotkun og að-
stæður; í Reykjavík er verðið mun lægra. Hér veldur
mestu um liin geysi dýra og óhagkvæma orkuframleiðsla
með dieselvélum, og að sveitaveiturnar (Héraðsveiturn-
ar), sumar a. m. k., hafa verið látnar greiða hærra
lieildsöluverð en bæjaveitur, og er slíkt furðuleg ráð-
stöfun. Hins vegar virðist, að dreifiveiturnar sjálfar séu
alls ekki dýrar í rekstri, og sú kenning, að kostnaður