Ritmennt - 01.01.2001, Síða 115

RITMENNT
EGIL HOLMBOE
Hamsun inn pá Terbovens planer for den norske
handelsfláte. Bakgrunnen var rikskommissærens
ytring om at norsk skipsfart mátte innstille seg
pá á virke i innsjocr og elvedrag i fremtiden. Da
Hitler svarte unnvikende, giklc Hamsun over til
á rette skarpe angrep pá Terbovens terrorregime
i Norge. Det kom helt overraskende pá Holmboe
at samtalen tolc denne vendingen, og han grep
inn i den i henhold til de instrukser han hadde
fátt. Terboven nektet á utlevere visse norske
statsdokumenter, som Quisling og hans menn
mente ville kunne bevise at den norske regjerin-
gen hadde gjort seg skyldig i landsforræderi i for-
bindelse med begivenhetene like for 9. april
1940. Holmboe blandet seg ná i samtalen og tok
dette emne opp med Hitler, som ga ordre til at
dokumentene skulle utleveres. Men Hamsun
fortsatte sine angrep pá Terbovens metoder, og
det forte til at Hitler avbrot motet. Ernst
Ziichner, som opptok et referat av samtalen
mellom Hamsun og Hitler, la merke til at Holrn-
boe unnlot á oversette noen av Hamsuns ut-
talelser om Terboven.
Etter frigjoringen ble Holmboe stillet for en
domstol og anklaget for sin virksomhet som
byrásjef, for angiveri og for á ha kjopt et flygel og
mobler fra jodebo. Han ble domt til tvangsarbeid
i 6 ár og fradomt sine borgerlige rettigheter for 10
ár, og for alltid fradomt stillingen som sekretær i
Utenriksdepartementet. Han ble derimot fri-
kjent for á ha angitt islendingen Leifur Muller til
Gestapo. Holmboe ble loslatt pá prove i septem-
ber 1948 etter á ha sonet halvparten av sin lands-
svikdom. Pá omtrent samme tid skrev en is-
landsk kvinne, som var blitt kjent med Holmboe
under hans opphold i Reykjavik for krigen, et
brev til den norske justisministeren. Kvinnen
hadde hort om de vanskeligheter Holmboe var
kommet i, og da hun nærte en innerlig lyst, som
hun skrev, til á hjelpe sin kjære venn spurte hun
orn Holmboes straff kunne bli ombyttet til
landsforvisning, eller om han kunne bli benádet
pá betingelse av at han forlot Norge. Dette forte
til at Holmboe flyttet til Island i 1949 og ble gift
med denne kvinnen. Han fikk stilling som
kontorist pá den amerikanske militærbasen i
Keflavik og arbeidet der inntil han ble pensjon-
ert. Dette var det eneste arbeidssted i Island hvor
en mann med Holmboes fortid kunne fá arbeid.
Holmboe ble islandsk statsborger i 1955, og
ifolge islandsk lov mátte han ta et islandsk navn.
Han kalte seg derfor Egill Falkason.
Holmboe levde meget tilbaketrukket, og kun
ganske fá visste hvem han virkelig var, og hva
han hadde drevet med under krigen. Hosten
1978 utkom Thorkild Hansens bok, Prosessen
mot Hamsun. Hansen hevdet bl.a. at alle gjen-
levende fra Hamsuns mote med Hitler forlengst
var dode, men det lyktes historikeren Sverre
Hartmann á oppspore Holmboe i Island. Holm-
boe innvilget á la seg intervjuere av Hartmann
og journalist Erik Egeland fra Aftenposten pá
betingelse av at de ikke ropet hans navn og opp-
holdssted. Hartmann og Egeland besokte Holm-
boe i hans herskapelige hjem i Reykjavik, og han
forekom dem som skarp i blikket, klar i hjernen
og slepen i sin opptreden. Han ble noe lettrort
ved tanken pá de gamle og ikke alltid gode dager.
Hartmann og Egeland fortc inngáende samtaler
med Holmboe om hans deltakelse i Hamsuns
motc med Hitler, og de skrev tre artikler i Aften-
posten hvor de satte de opplysninger Holmboe
kom med i en videre sammenheng. Hartmann
kunne bl.a. konstatere at Holmboe, som tilsyne-
latende spilte en beskjeden rolle, i virkeligheten
var den usynlige iscenesetter av I Iitlcr-motet.
Egil Holmboe dode i Reykjavik den 4. august
1986, 90 ár gammel. Han ble bisatt i all stillhet,
og det kom ingen dodsannonse.
111