Tímarit Verkfræðingafélags Íslands - 01.06.1971, Blaðsíða 10
20
TlMARIT VFl 1971
íslenzkir aðstoðarmenn. Til ferða-
laga voru notaðir dönsku bátarnir
tveir, eins og árið áður, tvær þyrl-
ur og ellefu bllar.
Ég hefi engar tölur um hve mikið
þessi mæling kostaði, en ef horft er
á þann mannafla, sem vann verkið
og þann útbúnað, sem til þurfti,
mætti álykta, að kostnaðurinn hafi
ekki verið undir 60—70 milljónum
króna á núverandi gengi.
Jafnframt því að mæla höfuðnetið,
var lögð áherzla á að endurmæla
allar stöðvar frá gamla netinu, sem
til náðist, svo að sem mest gagn yrði
að verkinu fyrir okkur í framtíðinni,
en þær stöðvar, sem ekki voru end-
urmældar, voru umreiknaðar í nýja
kerfið eftir eldri mælingum.
Á árunum 1957—1958 þéttum við
netið um Ámes- og Rangárvallasýslu
og 1959 var netið enn þéttað um suð-
vestur hluta landsins, en þá voru
mældir grunnpunktar fyrri nýmæl-
inga í mkv. 1:25.000 á því svæði. Á
árunum 1957—1960 reiknaði GI all-
ar þessar. mælingar inn í hið nýja
kerfi. Að þvi loknu voru allar hnit-
tölur og útreikningar afhentir Land-
mælingum Islands. Er það geysimik-
ið verk og vel og greinilega unnið.
Þar má meðal annars sjá, hvernig
hver hnittala er reiknuð og hve sterk
eða nákvæm hún er. öll meðaltöl af
stefnumælingum voru innfærð í sér-
stakar bækur, þar sem ennfremur
voru skráðar vörpunarleiðréttingar
hverrar stefnu ásamt log. af línu-
iengdum, og ennfremur hæðir. Allar
þessar heimildir voru bundnar í bæk-
ur með sterku stálkjalarbandi.
Mælingin var byggð á 3 grunnlín-
um mældum með geodimeter. Er
fyrsta grunnlínan í Flóanum frá
Strýtu og upp í Ingólfsfjall. önnur
grunnlinan er í Strandasýslu á Enn-
ishöfða og sú 3. á Hólsfjöllum norð-
ur. Á sömu stöðum voru gerðar
hnattstöðumælingar og auk þess í
Hjörsey á Mýrum, en þar var stefna
netsins ákveðin. Fyrsta flokks stöðv-
arnar voru reiknaðar í tölvu GI, en
allar aðrar stöðvar voru reiknaðar
í hendi, undir umsjón Statsgeodæt J.
F. Chantelou. Leyfi ég mér hér með
að lesa skýrslu hr. Elvins Kejlsö,
deildarstjóra fyrstu geodætdeildar
GI um útreikninga fyrsta flokks
netsins, en Kejlsö mældi sjálfur
hnattstöðumælingamar í Flóa grunn-
línunni. Vil ég leyfa mér að lesa
hana á frummálinu.
Hann segir svo:
„Nettet er beregnet ved en samlet
udjævning med korrelater efter
mindste kvadraters metode. Geogra-
fiske koordinater er beregnet efter
ölanders formler og en beregning
af konform koniske koordinater er
foretaget. En skitse over netter
fölger.
Stationsudjævnlngen
Vinkelmálingen er tilstræbt udfört
som förste del af viakmáling, altsá
som máling af vinklerne, 1-2, 1-3,
1-4, . . . Imidlertid er princippet med
fast udgang for málingerne ikke altid
overholdt, ligesom flere retninger ofte
er sammenmált i satsmáling.
For at fá en eentydig bestemmelse
af retningeme ud fra det foreliggende
talmateriale er der foretaget en
streng stationudjævning efter Bessels
metode (Jordan-Eggert: Handbuch
der Vermessungskunde 7. udg., I, side
295). En beregning af retningsvægte
er ikke foretaget, idet det er
skönnet, at en netudjævning med
retningsvægte ikke vil ændre resul-
taterne og ikke forbedre deres god-
hed væsentligt. Alle retninger har
derfor fáet vægten 1.
Fra stationsudjævningen er be-
stemt middelfejlen pá en 8 gange
rnált retning; denne blev
m = ± 0."82.
Betingelsesligningeme
Efter en forelöbig sideberegning
og beregning af excesser er kon-
stantleddene for trekant- og firkant-
ligningerne bestemt. Konstantleddene
varierer op til ca. 10" med en ud-
præget tendens til positive værdier.
Der har været tvivl om, hvorvidt
siden 143 Mælifellshnúkur — 2006
Tungnafellsjökull skulle medtages i
nettet, idet de to trekanter, der
stöder op til denne side, har ret
store konstantled med modsatte for-
tegn. Da konstantleddenes numeriske
værdi ikke var væsentlig större end
andre konstantled, og da der öjen-
synlig ikke forelá en málfejl, er for-
bindelsen medtaget.
Nettet har iövrigt givet anledning
til 42 trekantligninger, 4 firkant-
ligninger, 17 sideligninger, 2 basis-
ligninger og 3 Laplace-ligninger.
Basisligningerne er opstillet mellem
1260 Ennishöfði — 1172 Leiðaröxl
og 2003 Strýta — 60 Ingólfsfjall og
mellem 2003 Strýta -— 60 Ingólfsfjall
og 2028 Hrossaborg — 2038 Syðra-
Norðmelsfjall. Laplace-ligninger er
opstillet ud fra station 99, Hjörsey,
hvis lodafgivelse er sat lig nul.
Konstantleddene for side- og basis-
ligninger havde forventet störrelse
med undtagelse af de ligninger, i
hvilke sigtet fra 2002 Eiríksjökull
•— 2004 Rauðfossaf jall var involveret.
Disse konstantled var betydelig
större end forventet, hvorfor det
besluttedes at tage dette i betragt-
ning ved udjævningen.
Laplace-ligningemes vægte er be-
stemt ved sammenligning af stations-
middelfejlen og Laplace-leddenes
middelfejl. Vægtene kunne alle
sættes til 1.
Ferrero-middelfejlen beregnet af
trekant- og firkantligningernes
konstantled blev:
m = ± l."9
Udjævningen
Udjævningen er foretaget pá insti-
tutets hulkortanlæg. Der er foretaget
to udjævninger. Den ene som en al-
mindelig korrelatudjævning, den
anden som en korrelatudjævning med
et enkelt element, idet retningen 2002
Eiríksjökull — 2004 Rauðfossafjall
i den anden udjævning ikke er be-
tragtet som mált störrelse, men som
en ubekendt. Resultatet af de to ud-
jævninger blev for den págældende
retning, at den efter den förste ud-
jævning fik et korrektiv pá ca. 10"
(hvilket var mere end 3 gangs
middelfejlen), medens den efter den
anden udjævning fik et korrektiv pá
ca. 30". Herefter mátte det anses
for godtgjort, at den págældende
retning var behæftet med en fejl, og
for de videre beregninger blev fölge-
lig resultateme fra den anden ud-
jævning benyttet.
Efter udjævningen er bestemt
middelfejlen for en 8 gange mált
retning ved udjævningens v-system.
Middelfejlen blev:
m = ± l."9
Geografiske ltoordinater
De geografiske koordinater er alle
beregnet efter ölanders formler.
Udgang for koordinaterne er st. 99,
Hjörsey, med koordinateme
<p = 64° 31' 29."260
A. = —22° 22' 05."840
a = 44° 12' 16."8
mod 101, Grímsstaðamúli.
Konform koniske koordinater
Ef konform konisk koordinat-
system er bestemt sáledes: