Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.12.1972, Qupperneq 73

Tímarit Máls og menningar - 01.12.1972, Qupperneq 73
Minningar úr stéttabaráttunni til bíll kom á vettvang, fullur af verkfallsvörðum. En þá var báturinn kominn. búinn að fá merki um að ekki væri allt með felldu og sigldur inní Kópavog. Þar komum við að honum, en þá var líka búið að skipa töluverðu uppúr honum og náðum við því aldrei. Þetta er að skemmta skrattanum! Ekkert kemur borgarastéttinni eins vel og að verkalýðurinn berjist innbyrðis. Af þessu lærði Dagsbrúnarstjórnin og hefur engri bílastöð verið veitt undanþága á bensín eftir þetta. Þessi saga getur líka þjónað sem dæmi um þennan höfuðvanda allra verk- falla: um leið og verkalýðurinn gerir það sem hann getur til að svelta at- vinnurekendur til undanlátssemi, sveltir hann sjálfan sig. Bílstjórarnir á Borg- arbílastöðinni voru auðvitað stéttarbræður minir. Þeir gátu ekki unnið, því við höfðum lokað fyrir bensínið. Þeir voru ekki í verkfalli og fengu þess- vegna ekkert úr verkfallssjóði. Eflaust voru þetta fjölskyldumenn og gátu ekki lifað á loftinu frekar en við hinir. Þeim fannst réttilega að þeir væru órétti beittir, þarsem Hreyfill hafði fengið undanþágu. Þeir gripu því til þess óynd- isúrræðis að reyna að smygla bensíni ofanaf Akranesi til að geta keyrt - til að geta lifað. Ég áfellist þá ekki sem einstaklinga. Hitt er annað mál, að öllum stéttvísum leigubílstjórum ber auðvitað að berjast fyrir því innan síns félags að farið sé í verkfall með öðrum félögum, en ekki setið hjá og aðrir látnir berjast fyrir hækkuðu kaupi. í þessu verkfalli var ég tvær vikur uppí Hvalfirði. Verkalýðsfélaginu á Akranesi þótti ekki treystandi til að gæta þess að ekki yrði landað úr olíu- skipi sem lá í firðinum. Við vorum þarna fjórir saman í rútubíl sem einn verkfallsmanna átti - hver vanalega viku til tíu daga í einu. Auk þess áttum við að vakta þjóðveginn og stoppa þá bíla sem við grunuðum um bensin- flutninga. Heldur var þetta daufleg vist og tilbreytingarlítil, eitthvað annað en slagurinn fyrir sunnan. Verst af öllu var auðvitað að geta hvergi haft nein áhrif, ekki einusinni rekið lítilsháttar áróður; þetta var pólitískt samvalið lið, og þó samkomulagið væri kannski ekki alltaf einsog best var á kosið, gátum við ekki gert okkur það til dundurs að þrengja hver inní annan grund- vallaratriðum sósíalismans. En einn sunnudag fórum við tveir í sundlaug útí Leirársveit, komum þar á bæ og töluðum við fólkið. Þar rak maður sig á þessa sígildu blekkingu: menn eiga að geta haft sitt fram án þess að fara í þessi verkföll. Þá var aftur einsog maður kæmist í samband við samfélagið, þá gat maður aítur farið að gera eitthvað, hafa einhver áhrif. Reyndar geri ég ekki ráð fyrir að við höfum snúið blessuðu fólkinu, en þessi stund sem við stoppuðum þarna var mér samt mikil fróun, því í verkfalli þykir mér 215
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.