Sagnir - 01.06.2016, Qupperneq 65
s|íkra sjónarmiða. Hverjar sem orsakir þurfamennskunnar voru fylgdi því að taka
yið sveitarstyrk svipting stjórnmálaréttinda. Sú var raunin allt dl ársins 1934 er
lögum var breytt. Þurfamenn bjuggu enn undir ægivaldi sveitarstjórnar og „bar að
fara í hverja þá viðunandi vist sem sveitarstjórn ákvæði.“21 Þurfamenn sem þáðu
sveitarstyrk máttu heldur ekki giftast nema sveitarstjórnin „þar sem brúðgumi er
sveitlægur, gefi samþykki fyrir því.“ I lögunum var einnig heimild til að fangelsa eða
Senda í vinnuhús þá þurfamenn sem sýndu sveitastjórn „mikla óhlýðni eða þrjósku
eða sökum...led, drykkjuskapar, illinda eða óknytta“ eða juku framfærslusveit
Slnni „sýnileg þyngsli.“22 Geðþótd, sveitarstjórnarmanna á manngildi fólks gat því
raðið miklu um hvernig lífshlaup þurfamanna æxlaðist. Aðgreining þurfamanna í
niaklega og ómaklega þurfamenn ríkd allt til loka gildistíma fátækralaganna, en þau
ellu úr gildi árið 1935. í framfærslulögunum sem tóku við af fátækralögum var
einnig fjallað um að beita þyrfd þá sem væru samfélaginu byrði vegna breyskleika
sinna hörðu.23
Hugmyndir af þessu tagi virðast hafa verið nokkuð útbreiddar meðal íslendinga
ram eftir öldinni. í bréfum styrkþega og fjölskyldna þeirra til fátækranefndar er
ægt að greina viðhorf í þessum anda, þurfamenn, karlar jafnt sem konur, eru
’neðvituð um að það sé neyðarráðstöfún að biðja um aðstoð.24 Greina má undan-
tekningar og mögulega breytingar á þessu hugarfari, t.d. í bréfum Friðriks Hans-
s°nar til fátækrayfirvalda en þar talar hann um skyldu yfirvalda og rétt barna sinna.25
um
Fátækir menn í ónýtum hjöllum
nðdk Hansson, Ásgeir Ásmundsson og Guðmundur Magnússon bjuggu allir
útna i Selbúð og þáðu allir styrk frá fátækrayfirvöldum. Þeir virðast allir hafa stundað
s)°rnennsku um tíma og flest þau verkamannastörf er þeim buðust. Áður en þeir
uttu í Selbúð höfðu þeir allir átt í talsverðum húsnæðiserfiðleikum. Þeir höfðu
Ur búið í lidu og óhentugu jafnvel beinh'nis heilsuspillandi húsnæði. í gögnum
^e8gja þeirra, Friðriks og Guðmundar, má finna umsögn læknis um að heilsu
Perrra. Nauðsyn sé að bæjaryfirvöld útvegi þeim hentugra húsnæði26 Þess má geta
a Asgeir og Friðrik bjuggu einnig um tíma í Bjarnaborg og Suðurpól. Orsakir þess
a ^sgeir, Friðrik og Guðmundur þáðu fátæktaraðstoð hafa sjálfsagt verið marg-
)lslegar en í skýrslum fátæktarnefndar hverfur allur slíkur blæbrigðamunur og líf
Peirra sýnist svipað. Það einkennist af veikindum, fátækt og ómegð.
"t Sti°rnartidindijyrir ísland A-deild 1905, lög nr. 44, bls. 284.
^2 Stjórnartidindijyrir ísland A-deild 1905, lög nr. 44, bls. 286.
23 StjórnartíöindiJyrir ísland A-deild 1935, lög nr. 135, bls. 337-353.
24 Bsr. (Borgarskjalasafn Reykjavíkur, Þurfamannaævir) Fi/20. Bréf. Friðrik Hansson ogjómna Björg
Jónasdóttur til Fátækranefndar, 10. apríl 1924 og Bsr. (Borgarskjalasafn Reykjavíkur, Þurfamannaævir)
*/603. Bréf. Þórunn Þorsteinsdóttir til Fátæktarnefndar, 6. október 1927.
&r. Fi/20. Bréf. Friðrik Hansson di fátæktarfulltrúa 14. desember 1916.
26 Bsr. Fi/20. Bréf. Jón Hj. Sigurðsson til Borgarstjóra í Reykjavík. Húsnæðisrannsókn gerð 19. mars 1920
Rsr. (Borgarskjalasafn Reykjavíkur, Þurfamannaævir) Fi/24. Bréf. Jón Hj. Sigurðsson til Borgarstjóra
1 ^eykjavík. Húsnæðisrannsókn gerð 20. október 1920.
65