Sagnir - 01.06.2016, Qupperneq 197
htu undan." Æskan átti ekki aðeins að leika lykilhlutverk hérlendis heldur mátti
að mestu þakka æskunni sigur nasista í Þýskalandi — að mati þjóðernissinna.100
Líkamshreysti töldu þjóðernissinnar mikilvæga og að íslendingar þyrftu að vera
harðgerðir og hraustir til að gera hið nýja samfélag mögulegt.101 Æska var þó ekki
aUtaf talin af hinu góða því eftir klofning voru meðlimir Flokks þjóðernissinna
hallaðir strákhvolpar og unglingar í Þórshamn102 og Akaran sagt vera barnablað.103
3.5 Konur og íslenskir þjóðernissinnar.
Staða kvenna innan fasískra hreyfinga var mismunandi frá einu landi til annars.
Konur voru til dæmis fjölmennar innan BUF og margar þeirra mjög virkar í
Uokksstarfinu.104 Staða kvenna í Þýskalandi nasismans virðist hafa verið fremur
hteytileg. Á fyrstu árunum eftir valdatöku nasista var markvisst reynt að draga úr
þátttöku lcvenna í atvinnulífinu og takmarka aðgengi þeirra að getnaðarvörnum,
honur áttu fyrst og fremst að vera húsmæður og stuðla að fjölgun kynstofnsins.
hetta breyttist þó þegar leið á stjórnartíð Hitiers og voru konur þá hvattar til þess
að taka þátt í efnahagslífinu. Líklegt er að þarna hafi hentistefna ráðið för frekar en
hugmyndafræði.105
Þjóðernissinnar héldu því fram að hreyfing þeirra væri eina stjórnmálaaflið sem
k°nur ættu samleið með106 og sögðu stöðu kvenna hvergi betri en á Ítalíu og í
hýskalandi.107 Þrátt fyrir að gera mikið úr því að fasismi væri sú stjórnmálastefna
fym væri konum hagstæðust voru þjóðernissinnar ekki hlynntir þátttöku kvenna
a vinnumarkaði. Þar væru þær í samkeppni við karlmenn, sem skaðaði starfs-
^öguleika þeirra og ylli launalækkunum.108 Því var mat þeirra að karlar ættu að
8anga fyrir í flest störf nema auðvitað þeim sem hentuðu sérstaklega „kvenlegu
eðli“,io9 pjnn]g höfðu þjóðernissinnar áhyggjur af því að konur á vinnumarkaði
@ftu sig of seint og eignuðust því síður börn.110 í grein í Mjölni um fóstureyðingu
nial:ti lesa að ólétt kona væri „aðeins braut sú, sem næring og súrefni þurfa að fara,
hl að ná að fóstrinu“ og hún ætti þar af leiðandi ekki að fá að ráða því sjálf hvort
hún færj j fóstureyðingu.111
1111 „Samstillt þjóð“, l'róni 19. mars 1937, bls. 3.
UO „Uppbygging Þýskalands er þýskum æskulýð fyrst og fremst að þakka“, Þórshamar, 31. janúar 1934, bls. 3.
'°1 „Menningarbarátta þjóðernissinna“, Mjölnir, 1. desember 1937, bls. 21.
102 „Aðalráð Þ.H.Í.", Þórshamar, 9. janúar 1934, bls. 2.
103 „Barnablaðið„Ákæran““, Þórshamar, 20. janúar 1934, bls. 4.
104 Julie Gottlieb, „Body Fascism in Britain: Building the Blackshirt in the Inter-War Period",
Contemporary hinropean hUstory (2011), bls. 115.
105 JiU Stephenson, Women in Nasj Society (London 1975), bls. 197.
106 „Til ungu stúlknanna", Akeeran, 20. janúar 1934, bls. 1.
107 „Konan og fascisminn. Staðleysur frú Hörup hraktar", ísland, 7. júb' 1935, bls. 4.
108 „Kynspilling og kynbœtur", Mjö/nir, 1. nóvember 1935, bls. 65.
'00 „Misskifting vinnunnar", ísland, 3. apríl 1937, bls. 2.
'10 „Kynspilling og kynbœtur", Mjölnir, 1. nóvember 1935, bls. 65.
111 „Fóstureyðingar. Afstaða þjóðernissinna. — Afstaða marxista", Mjólnir, 1. maí 1934, bls. 31.
197