Det Nye Nord - 01.01.1922, Qupperneq 10
Side 8
finskheten. Der vilde ha blit bare et sprok i landet
— svensk.
Jeg reisle dengang fra Finland med et sterkt ind-
tryk av at det svenske element i grunden ikke forstod
at det finske elements sterke kulturelle fremlrængen
var en logisk følge av den finske races nationale ut-
vikling paa hjemlig jord, medens det andet element
var en fremmed plante som engang var blit opryk-
ket av svensk jord og omplantet i finsk — uten at
den var blit virkelig finsk.
Det indtryk blev ikke svækket da jeg nogle aar
senere — under frihelskrigen i 1918 — kom tilbake
til Finland. Det svenske element — saa sympatisk og
intellektuelt det end er — stod fremdeles uforstaa-
ende overfor forfinskningen. De betragtet det som for
en utenforslaaende synes al være den naturlige nationale
ulvikling i Finland som en — national forfølgelse. Det
svenske element savnet endnu evnen til at forstaa,
at svenskhetens dage er talteiFinland. Den finske
nationale bølge vil og her bruker jeg paany ullryk-
ket med en naturlovs nødvendighed komme til at over-
skylle selv den sidste svenske skanse i Finland —
sprok et, akkurat som det ny norske sprok i en
ikke fjern fremtid vil komme til at gjøre dansken
hjemløs i vort land — selv om vi riksmaalsmænd
aldrig saa meget kjæmper imot det. Jeg forslaar
at det vil saare det svenske element i Finland, at
en Nordmand ser slik paa deres kulturelle kamp mot
finskheten — en kamp som jeg — tiltrods for hvor
haapløs den er — dog allikevel beundrer som et
motigt forsvar av det nordiske sproklige kulturbinde-
led mot øst.
Men jeg forstaar ikke, hvorfor det irriterer det
svenske element i Finland, at en Nordmand uttaler
sin begeistring for finsk sprok og kultur. Det sven-
ske element har jo i første række æren av, at del
finske Finlands litteratur er blet kjendl utenfor Fin-
land — ved oversættelser til svensk af finske verker
f. eks. »Kalevala« og Alexis Kivis »De syv brødre«.
Det er tiltak som svenskheten i Finland har al ære
av. Disse lilerære finske guldgruber kunde friste
nogen hver literært interesseret Nordmand til at stifte
et intimere bekjendtskap med det sprok, som »Kale-
vala« er skapt i. Det vil være en interessant færd til
et sproklig nyland, og at et forslag om en norsk-
finsk kulturutvexling skulde møte molsland hos det
svenske element i Finland, er uforstaaeligt. Del viser,
at det svenske element endnu vil være det eneste
kulturelt ledende og nyskapende i land, — en fiktion
som det bør berøves.
Det har aldrig været min mening at saare det
svenske element i Finland, som jeg sætter saa høit og
som jeg har været i en meget intim berøring med, men
jeg mener, at netop den som kjender begge racer i
landet, har lov til at si, hvad svenskerne i Finland
ikke kan se, at en politisk brobygning mellem finsk
og svensk ved sproglover, svenske amter o. s. v. er
umuligt. De 20 pct. svensker biir nødt til at smeltes
Januar 1922
sammen med det finske element i den store natio-
nale smeltedigel, og jo hurtigere denne proces kan
foregaa, jo heldigere vil det være for landet. De
kræfter, som nu inden det svenske element bindes
ved kampen mot finskheten, vil i finskhelens tjenste
bli et værdifult kulturelt plus for hele nationen.
Selvfølgelig vil det va're et stort kulturelt tap for
det øvrige Norden at miste den sproglige bro til Fin-
land — Svensken — men finsk kan læres, og den
som vil lære finsk lynne og finsk kultur at kjende,
naar ikke sit maal bare ved den svenske tunge i det
nye Finland.
Det var med det finske Finlands kultur for øiet,
jeg i artiklen i »Det nye Nord« tok ordet for en in-
timere finsk-norsk kulturutvexling — en plan som
bør vække interesse i begge land. Det første skridt
burde gjøres ved utsendelsen av en finsk-norsk aar-
bok, hvor bidragene om norske forhold trykles paa
finsk og de finske bidrag om norske forhold paa
norsk. Del vilde bli en interessant kulturel bro mel-
lem de to folk, og sprokene vilde da ikke lægge
nogen vanskeligheler iveien. En slik aarbok. burde
bringe artikler om de kulturelle og økonomiske be-
vægelser i de to lande — literatur, presse, økono-
miske og sociale forhold, industrialisering, turistlrafik
osv. Jeg talte forleden med en norsk forla'gger om
planen, men han mente, at det var naturligsl at ideen
blev realiseret i Finland — en tanke som jeg over-
laler til en eller anden finsk forlægger til overvejelse.
De to folk — finner og nordmænd — har endnu et
saa minimalt kjendskap til hinanden, al en slik aar-
bok vilde faa en stor og vigtig opgave at udfylde.
Senere kunde vel det kulturelle oplysningsarbejde
mellem de to folk utvides og styrkes ved andre veier
og maal — ulvexling av studenter ved universiteter
og høiskoler osv.
Det er fra min side bare et forsøk paa at vække
interesse i de to lande for at lære hinandens kultu-
relle sider nærmere at kjende, istedetfor at »isolere
sig« bak den uoverstigelige sprokmur, som norsk
skulde være for en finne og finsk for en nordmand.
Det er kanske fra det finske Finland initiativet bør
takes til en slik kulturutvexling. Der er vel interessen
for nye kulturelle forbindelser, ny sympati sterkest,
og hvorfor skulde denne ikke kunde overføres med
like stort ulhylle paa vort land som paa randstaterne,
hvor der endnu er saa meget usetllel?
Jeg vil til slut paany understreke, at det ikke er
el forsøk paa nogen undervurdering av det svenske
element i Finland, hverken racebiologisk eller kultu-
relt, naar jeg har tal ordet netop for en finsk-norsk
kulturutvexling. Det svenske element har gjennem sin
presse og literatur den bro til Norden som det finske
Finland altid har savnet. Vi har altid i vort land sat
det svenske element i Finland høit, og vi gjør det
fremdeles, men denne sympati bør ikke forhindre at
vi forsøker at bygge en bro ogsaa til det finske ele-
ment i Finland — Fremtidens Finland.
Edvard Welle-Strand.
DET NYE NORD