Det Nye Nord - 01.01.1922, Qupperneq 10

Det Nye Nord - 01.01.1922, Qupperneq 10
Side 8 finskheten. Der vilde ha blit bare et sprok i landet — svensk. Jeg reisle dengang fra Finland med et sterkt ind- tryk av at det svenske element i grunden ikke forstod at det finske elements sterke kulturelle fremlrængen var en logisk følge av den finske races nationale ut- vikling paa hjemlig jord, medens det andet element var en fremmed plante som engang var blit opryk- ket av svensk jord og omplantet i finsk — uten at den var blit virkelig finsk. Det indtryk blev ikke svækket da jeg nogle aar senere — under frihelskrigen i 1918 — kom tilbake til Finland. Det svenske element — saa sympatisk og intellektuelt det end er — stod fremdeles uforstaa- ende overfor forfinskningen. De betragtet det som for en utenforslaaende synes al være den naturlige nationale ulvikling i Finland som en — national forfølgelse. Det svenske element savnet endnu evnen til at forstaa, at svenskhetens dage er talteiFinland. Den finske nationale bølge vil og her bruker jeg paany ullryk- ket med en naturlovs nødvendighed komme til at over- skylle selv den sidste svenske skanse i Finland — sprok et, akkurat som det ny norske sprok i en ikke fjern fremtid vil komme til at gjøre dansken hjemløs i vort land — selv om vi riksmaalsmænd aldrig saa meget kjæmper imot det. Jeg forslaar at det vil saare det svenske element i Finland, at en Nordmand ser slik paa deres kulturelle kamp mot finskheten — en kamp som jeg — tiltrods for hvor haapløs den er — dog allikevel beundrer som et motigt forsvar av det nordiske sproklige kulturbinde- led mot øst. Men jeg forstaar ikke, hvorfor det irriterer det svenske element i Finland, at en Nordmand uttaler sin begeistring for finsk sprok og kultur. Det sven- ske element har jo i første række æren av, at del finske Finlands litteratur er blet kjendl utenfor Fin- land — ved oversættelser til svensk af finske verker f. eks. »Kalevala« og Alexis Kivis »De syv brødre«. Det er tiltak som svenskheten i Finland har al ære av. Disse lilerære finske guldgruber kunde friste nogen hver literært interesseret Nordmand til at stifte et intimere bekjendtskap med det sprok, som »Kale- vala« er skapt i. Det vil være en interessant færd til et sproklig nyland, og at et forslag om en norsk- finsk kulturutvexling skulde møte molsland hos det svenske element i Finland, er uforstaaeligt. Del viser, at det svenske element endnu vil være det eneste kulturelt ledende og nyskapende i land, — en fiktion som det bør berøves. Det har aldrig været min mening at saare det svenske element i Finland, som jeg sætter saa høit og som jeg har været i en meget intim berøring med, men jeg mener, at netop den som kjender begge racer i landet, har lov til at si, hvad svenskerne i Finland ikke kan se, at en politisk brobygning mellem finsk og svensk ved sproglover, svenske amter o. s. v. er umuligt. De 20 pct. svensker biir nødt til at smeltes Januar 1922 sammen med det finske element i den store natio- nale smeltedigel, og jo hurtigere denne proces kan foregaa, jo heldigere vil det være for landet. De kræfter, som nu inden det svenske element bindes ved kampen mot finskheten, vil i finskhelens tjenste bli et værdifult kulturelt plus for hele nationen. Selvfølgelig vil det va're et stort kulturelt tap for det øvrige Norden at miste den sproglige bro til Fin- land — Svensken — men finsk kan læres, og den som vil lære finsk lynne og finsk kultur at kjende, naar ikke sit maal bare ved den svenske tunge i det nye Finland. Det var med det finske Finlands kultur for øiet, jeg i artiklen i »Det nye Nord« tok ordet for en in- timere finsk-norsk kulturutvexling — en plan som bør vække interesse i begge land. Det første skridt burde gjøres ved utsendelsen av en finsk-norsk aar- bok, hvor bidragene om norske forhold trykles paa finsk og de finske bidrag om norske forhold paa norsk. Del vilde bli en interessant kulturel bro mel- lem de to folk, og sprokene vilde da ikke lægge nogen vanskeligheler iveien. En slik aarbok. burde bringe artikler om de kulturelle og økonomiske be- vægelser i de to lande — literatur, presse, økono- miske og sociale forhold, industrialisering, turistlrafik osv. Jeg talte forleden med en norsk forla'gger om planen, men han mente, at det var naturligsl at ideen blev realiseret i Finland — en tanke som jeg over- laler til en eller anden finsk forlægger til overvejelse. De to folk — finner og nordmænd — har endnu et saa minimalt kjendskap til hinanden, al en slik aar- bok vilde faa en stor og vigtig opgave at udfylde. Senere kunde vel det kulturelle oplysningsarbejde mellem de to folk utvides og styrkes ved andre veier og maal — ulvexling av studenter ved universiteter og høiskoler osv. Det er fra min side bare et forsøk paa at vække interesse i de to lande for at lære hinandens kultu- relle sider nærmere at kjende, istedetfor at »isolere sig« bak den uoverstigelige sprokmur, som norsk skulde være for en finne og finsk for en nordmand. Det er kanske fra det finske Finland initiativet bør takes til en slik kulturutvexling. Der er vel interessen for nye kulturelle forbindelser, ny sympati sterkest, og hvorfor skulde denne ikke kunde overføres med like stort ulhylle paa vort land som paa randstaterne, hvor der endnu er saa meget usetllel? Jeg vil til slut paany understreke, at det ikke er el forsøk paa nogen undervurdering av det svenske element i Finland, hverken racebiologisk eller kultu- relt, naar jeg har tal ordet netop for en finsk-norsk kulturutvexling. Det svenske element har gjennem sin presse og literatur den bro til Norden som det finske Finland altid har savnet. Vi har altid i vort land sat det svenske element i Finland høit, og vi gjør det fremdeles, men denne sympati bør ikke forhindre at vi forsøker at bygge en bro ogsaa til det finske ele- ment i Finland — Fremtidens Finland. Edvard Welle-Strand. DET NYE NORD

x

Det Nye Nord

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Det Nye Nord
https://timarit.is/publication/1307

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.