Det Nye Nord - 01.01.1922, Blaðsíða 20
Side 18
DET NYE NORD
Januar 1922
for, vil være avhængig av den opinion, som represen-
teres av lærerne av idag. Racehygienikerne er blit
beskyldt for aa ville overse kjærligheten som en le-
der for vor opførsel. Dette er falskt. Vi ønsker bare
aa rense den for alle skadelige indflydelser. Ønsket
om formue og ønsket om aa hæves paa den sociale
stige stod ofte i veien for det riktige valg av ekte-
fælle. Det er galt aa bringe et barn i verden ulen
utsikt til aa kunne bringe barnet op til en viss so-
cial høide. Men det er ogsaa galt aa indskrænke fa-
miliens størrelse, naar forældrene har midlerne til
aa opdra dem. For sæden av saadan stamme maa
ikke gaa tapt for eflersleklen. Vi bør opmuntre til
diskussion av alle reformer, men bør vise forsiglig-
het, naar vi anbefaler, at staten skal gripe ind. Der-
som aktionen er altfor dristig vil fremskriltet bli
langsomt, idet man slaar ind paa en gal vei. Dersom
drøftelserne ikke er djerve nok, vil fremskrittet og-
saa bli langsomt, for en nation kan vanskelig famle
sig frem i uvidenhetens mørke. Næsten ethvert tema
bør diskuteres, naar anledningen er heldig valgt.
Program for racehggiene er det vildigste.
Det forekommer mig, at det kan interessere aa høre
litt om vore maal, vore metoder og vore vanskeligheter.
Jeg ser fremad til den tid, da selskaper for racehygiene
vil eksistere i alle befolkningscentra. Medens nu disse
høist nødvendige foreninger passerer gjennem en pe-
riode — begyndelsestid — av mistænkeliggjørelse,
kan vi være sikker paa, at de ikke vil være uten
vanskeligheter. Disse vanskeligheter vil overvindes
med desto større lelhet jo klarere man har været op-
merksom paa vanskeligheterne paa forhaand. Hvad
der synes mig mest nødvendig er et program for race-
hygiene med arme, som peker ikke til alle smaa
stier, men til de mere almindelige veie, langs efter
hvilke foreninger maa søke aa avancere.
Vi ser saa klart som nogen, at det aa ta skritt for
aa frembringe en race med de besst mulige naturlige
egenskaper vilde være helt nytteløst, med mindre en
saadan race ogsaa blev tat vare paa ved hjelp av
gode kaar. Naar vore selskaper for racehygiene ind-
skrænker sin opmerksomhet utelukkende paa arv, er
det ene og alene fordi saa mange andre foreninger
og selskaper arbeider med kaar. Det kan sies med
bare en mikroskopisk avvigelse fra sandheten, at alle
reformer siden civilisationens begyndelse har været
baseret paa forsøk paa aa forbedre menneskets kaar-
Jeg vil spørre dem som har grundlagt sine liaap for
fremtiden alene paa forandringer i omgivelser eller
kaar aa overveie hvor meget vi er naadd frem siden
historiens begyndelse? La os ta vore høieste moral-
ske idealer. Er det ikke saa, at disse idealer har
været kundgjort i visse østerlande siden det første
lille gry av civilisation? Og hvad er resultatet? Hvor-
dan holder vi maal med indbyggerne av det gamle
Grækenland for 2000 aar siden? Kan vi se paa vore
slumdislrikter i byene anderledes end med skam,
naar vi vet, hvor høit det enkle liv paa landet stod?
Rødmer vi ikke, naar der tales om »fred paa jorden
og menneskene en velbehagelighet«, naar vi erindrer,
hvad der er hændt i de sidste 7 aar? Og med hen-
blik paa alt dette har vi nogensomhelst ret til aa
anta at forbedring av kaar vil ulrette mere for men-
neskeslekten i de næste 2000 aar end det har gjort
siden Platos dage? De reformatorer som alene ser
paa menneskets kaar skulde nøie betragte resulla-
taterne av sit arbeide, før de peker fingre ad dem
som tror paa arv. Jeg har ovenfor uttalt at eugenic
har været kaldt en uhyggelig dyster videnskap, men
det skulde heller kaldes uprøvet politik. Eugenic betyr
en ny metode for aa forbedre menneskesleklen, en me-
tode som forenet med en forbedring i menneskets kaar
gir ret til mere haap for en lykkelig fremtid end no-
gen anden metode, som har været prøvet i menne-
slektens historie.
Det materiale som lægges frem av arvetighetsforskerne
maa grundig drøftes av racehggienikere, før det finder
anvendelse paa menneskelig materiale og vi maa frem
for alt ikke bygge paa den nyere arvelighetsforskning
alene.
Med hensyn til fremgangslinjerne gjelder det først aa
sprede kundskap om racehygiene. Vi kan nemlig ikke
ha haap om aa gjennemføre reformer i vor lovgiv-
ning, før disse er godkjendt av den almindelige opi-
nion hos de borgere, som skal gjennemføre lovforan-
dringen. Hertil trænges penge. Og her maa vi vende
os til rike patrioter for hjelp. »Det er neppe mu-
lig«, uttalte min far, »indenfor et begrænset omraade
aa overbevise dem som ikke har beskjæftiget sig med
disse ting, om arvens magt, en overbevisning som
langsomt erhverves av dem som driver dyreavl«.
Men Skolelærerne maa først selv lære, og av den
grund er det primære skritt at biologi indføres i de
universiletspensa, hvor lærere skal uldannes. Efter
hvert som videnskapen skrider frem vil det bli mu-
lig aa føie nye forholdsregler til vore handlinger.
Som en lilen illustration av vore vanskeligheter av
idag, vil jeg nævne som eksempel et paalænkt gifter-
maal mellem to familier av daarlig helbred. Det
vilde bare være individer i besidd. Ise av høi mo-
ralsk standard, som vilde vise den selvfornektelse aa
opgi giftermaal. Hvis vi fordømmer den slags gifler-
maal, vilde ikke det bli ensbetydende med aa miste
de bessle menneskelige altributer, nemlig ønsket om
aa gjøre ret?
Et nyt emne som eugenic er særlig egnet til aa
vække fordom og gi anledning til misforstaaelser.
Det er derfor nødvendig aa pointere, hvad vi ikke
vil. Vi er blit beskyldt for aa ville avskaffe kjærlig-
heten, men dette er falsk. Hvad vi ønsker er hellere