Det Nye Nord - 01.01.1922, Blaðsíða 20

Det Nye Nord - 01.01.1922, Blaðsíða 20
Side 18 DET NYE NORD Januar 1922 for, vil være avhængig av den opinion, som represen- teres av lærerne av idag. Racehygienikerne er blit beskyldt for aa ville overse kjærligheten som en le- der for vor opførsel. Dette er falskt. Vi ønsker bare aa rense den for alle skadelige indflydelser. Ønsket om formue og ønsket om aa hæves paa den sociale stige stod ofte i veien for det riktige valg av ekte- fælle. Det er galt aa bringe et barn i verden ulen utsikt til aa kunne bringe barnet op til en viss so- cial høide. Men det er ogsaa galt aa indskrænke fa- miliens størrelse, naar forældrene har midlerne til aa opdra dem. For sæden av saadan stamme maa ikke gaa tapt for eflersleklen. Vi bør opmuntre til diskussion av alle reformer, men bør vise forsiglig- het, naar vi anbefaler, at staten skal gripe ind. Der- som aktionen er altfor dristig vil fremskriltet bli langsomt, idet man slaar ind paa en gal vei. Dersom drøftelserne ikke er djerve nok, vil fremskrittet og- saa bli langsomt, for en nation kan vanskelig famle sig frem i uvidenhetens mørke. Næsten ethvert tema bør diskuteres, naar anledningen er heldig valgt. Program for racehggiene er det vildigste. Det forekommer mig, at det kan interessere aa høre litt om vore maal, vore metoder og vore vanskeligheter. Jeg ser fremad til den tid, da selskaper for racehygiene vil eksistere i alle befolkningscentra. Medens nu disse høist nødvendige foreninger passerer gjennem en pe- riode — begyndelsestid — av mistænkeliggjørelse, kan vi være sikker paa, at de ikke vil være uten vanskeligheter. Disse vanskeligheter vil overvindes med desto større lelhet jo klarere man har været op- merksom paa vanskeligheterne paa forhaand. Hvad der synes mig mest nødvendig er et program for race- hygiene med arme, som peker ikke til alle smaa stier, men til de mere almindelige veie, langs efter hvilke foreninger maa søke aa avancere. Vi ser saa klart som nogen, at det aa ta skritt for aa frembringe en race med de besst mulige naturlige egenskaper vilde være helt nytteløst, med mindre en saadan race ogsaa blev tat vare paa ved hjelp av gode kaar. Naar vore selskaper for racehygiene ind- skrænker sin opmerksomhet utelukkende paa arv, er det ene og alene fordi saa mange andre foreninger og selskaper arbeider med kaar. Det kan sies med bare en mikroskopisk avvigelse fra sandheten, at alle reformer siden civilisationens begyndelse har været baseret paa forsøk paa aa forbedre menneskets kaar- Jeg vil spørre dem som har grundlagt sine liaap for fremtiden alene paa forandringer i omgivelser eller kaar aa overveie hvor meget vi er naadd frem siden historiens begyndelse? La os ta vore høieste moral- ske idealer. Er det ikke saa, at disse idealer har været kundgjort i visse østerlande siden det første lille gry av civilisation? Og hvad er resultatet? Hvor- dan holder vi maal med indbyggerne av det gamle Grækenland for 2000 aar siden? Kan vi se paa vore slumdislrikter i byene anderledes end med skam, naar vi vet, hvor høit det enkle liv paa landet stod? Rødmer vi ikke, naar der tales om »fred paa jorden og menneskene en velbehagelighet«, naar vi erindrer, hvad der er hændt i de sidste 7 aar? Og med hen- blik paa alt dette har vi nogensomhelst ret til aa anta at forbedring av kaar vil ulrette mere for men- neskeslekten i de næste 2000 aar end det har gjort siden Platos dage? De reformatorer som alene ser paa menneskets kaar skulde nøie betragte resulla- taterne av sit arbeide, før de peker fingre ad dem som tror paa arv. Jeg har ovenfor uttalt at eugenic har været kaldt en uhyggelig dyster videnskap, men det skulde heller kaldes uprøvet politik. Eugenic betyr en ny metode for aa forbedre menneskesleklen, en me- tode som forenet med en forbedring i menneskets kaar gir ret til mere haap for en lykkelig fremtid end no- gen anden metode, som har været prøvet i menne- slektens historie. Det materiale som lægges frem av arvetighetsforskerne maa grundig drøftes av racehggienikere, før det finder anvendelse paa menneskelig materiale og vi maa frem for alt ikke bygge paa den nyere arvelighetsforskning alene. Med hensyn til fremgangslinjerne gjelder det først aa sprede kundskap om racehygiene. Vi kan nemlig ikke ha haap om aa gjennemføre reformer i vor lovgiv- ning, før disse er godkjendt av den almindelige opi- nion hos de borgere, som skal gjennemføre lovforan- dringen. Hertil trænges penge. Og her maa vi vende os til rike patrioter for hjelp. »Det er neppe mu- lig«, uttalte min far, »indenfor et begrænset omraade aa overbevise dem som ikke har beskjæftiget sig med disse ting, om arvens magt, en overbevisning som langsomt erhverves av dem som driver dyreavl«. Men Skolelærerne maa først selv lære, og av den grund er det primære skritt at biologi indføres i de universiletspensa, hvor lærere skal uldannes. Efter hvert som videnskapen skrider frem vil det bli mu- lig aa føie nye forholdsregler til vore handlinger. Som en lilen illustration av vore vanskeligheter av idag, vil jeg nævne som eksempel et paalænkt gifter- maal mellem to familier av daarlig helbred. Det vilde bare være individer i besidd. Ise av høi mo- ralsk standard, som vilde vise den selvfornektelse aa opgi giftermaal. Hvis vi fordømmer den slags gifler- maal, vilde ikke det bli ensbetydende med aa miste de bessle menneskelige altributer, nemlig ønsket om aa gjøre ret? Et nyt emne som eugenic er særlig egnet til aa vække fordom og gi anledning til misforstaaelser. Det er derfor nødvendig aa pointere, hvad vi ikke vil. Vi er blit beskyldt for aa ville avskaffe kjærlig- heten, men dette er falsk. Hvad vi ønsker er hellere

x

Det Nye Nord

Beinir tenglar

Ef þú vilt tengja á þennan titil, vinsamlegast notaðu þessa tengla:

Tengja á þennan titil: Det Nye Nord
https://timarit.is/publication/1307

Tengja á þetta tölublað:

Tengja á þessa síðu:

Tengja á þessa grein:

Vinsamlegast ekki tengja beint á myndir eða PDF skjöl á Tímarit.is þar sem slíkar slóðir geta breyst án fyrirvara. Notið slóðirnar hér fyrir ofan til að tengja á vefinn.