Det Nye Nord - 01.05.1922, Blaðsíða 17

Det Nye Nord - 01.05.1922, Blaðsíða 17
Maj 1922 DET NYE NORD Side 95 sind heute auf einander angewiesen in gemeinsamer Abwehr gegen die Raubgier der Nachbarvolker. Solange es noch N ational staaten gibt, die im wesentlichen nach »Nationalitåten« sich gegeneinan- der abschliessen und sich bekåmpfen, bedeutet die Ausbildung von Rassegegensåtzen innerhalb eines Staates fiir diesen Staat eine schwere Gefahr. Natio- nale Einheit, die sich im wesentlichen auf gemeinsame Sprache, gemeinsame Geschichte und gemeinsame Kultur grundet, die aber mit Rasse fast gar nichts zu tun hat, ist heute fiir Deutschland eine Lebensfrage. Nicht einmal in einem Volke von so iiberwiegend nordischer Rasse wie dem schwedischen Volk diirfte es moglich sein, ohne scharfe Gegensåtze innerhalb des Volkes aufzutun, durch staatliche Massnahmen etwa gerade die Schweden nordischer Rasse zu be- vorzugen. ad 1. Historisk set råder ingen tilbakagång, men »tvåbarnssystemet«, som de sista åren praktiseras blom de starka initiativrika, nordiska slågterna,1) fo- rer till undergång. Rrist på sjålvtukt och annan tukt år desutom medverkande orsak till den tilbakagång, som råder i psykiskt d. v. s. moraliskt avseende. ad 2. På den anden frågan: »Ved hvilke midler kan denne process stanses?« kan jag intet annat svar §e ån det, som ligger uti den førsta frågans besvarande. ad 1. Den nordiske race, som gjennem de sidste Par tusen aar paa basis av sunde, naturlige forhold bar hat en vældig utvikling, og var paa vei til aa ta verdensledelsen i sin haand, viser i de sidste slegtled tegn paa nedgang. Aarsakene hertil kan være mange. Den mest iøinefaldende aarsak er vel den, at fød- selsprocenten er sunket inden alle de samfundslag som har været de herskende, de bærende, de op- byggende, de skapende, og at hullerne i befolk- emgstilveksten utfyldes av alle dem, som vore mo- derne humane institutioner tar under sin beskyttelse. En anden aarsak til forskyvning i befolkningskvali- teten er det store indsig av mindre heldige elementer u ten fra. Rygdernes avbefolkning, bondeklassens til- ) Jvfr. »Sveriges Adel« af Ponlus Fahlbeck. Red. bakegang, storbyernes vekst, industrialisme og derav følgende raceblanding har bidrat meget til aa sænke nivaaet. At nivaaet synker, har vi daglige beviser paa, naar vi iagttar det nuværende samfundslivs moralske utartning og ser de overfyldte sindssykeanstalter og de overfyldte fængsler. ad 2. Segregation og sterilisation. Vi maa gjennemføre en storstilet segregation av 5 å 10 % av bærmen i storbyerne. Ikke celle-segregation, som fordærver og forraaer forbryderne, oplærer dem til uvirksomhet og til aa pønse paa nye angrep paa sam- fundet, men segregation paa landet i smaa arbeidskolo- nier — myrdyrkning, nyrydning, skogsarbeide — alt sammen arbeide, som ikke utkonkurerer haandverk- standen. Disse kolonier vil ved det utførte arbeide paa det nærmeste dække utgifterne. De samme individer i frihet koster samfundet uhyre summer. Hvor det gjælder arvelig belastning, og hvor det har sine van- skeligheter aa gjennemføre segregation, bør sterilisa- tion komme i betragtning. I husdyravl og planteavl har vi for længe siden indført »en rationel racehygiene«. Men naar det gjæl- der ugræs i den menneskelige aker, saa har vore in- stitutioner og vort arbeide hittil væsentlig været av den art, at vi heller har befordret end hindret ugræs- sets videre forplantning. Forbryderondet har imidler- tid gjort, at kravet om en gjennemført racehygieine nu høres sterkere og sterkere. Raade utvandringen og indvandringen til landet maa reguleres saadan, at vi ikke som nu i begge tilfælder er paa tapsiden. Vi mister bygdernes bedste folk og faar isteden minus-individerne fra fremmede folkeslag. Fortsætter denne proces som nu, vil det nordiske folk og nordens folk om ikke længe ophøre aa være det samme, som de var. Myndigheterne har det i sin magt aa regulere indvandringen, saaledes at aandssvake, epileptikere, mentalt forstyrrede individer med kjøns- sygdom beheftede, tuberkuløse og fremmede racer, hvis krydsningsprodukter med vor rase maa sees paa med mistillid, og frem for alt at forbryderske elemen- ter negtes adgang til landet. Her maa et internationalt arbeide til, og dette har Den Norske Komité for Race- hygiene pegt paa i sin utredning paa racekongressen i New York. Utvandringen kan selvfølgelig ikke hin- dres ved forbud, forbudets vei er i det hele ingen hel- dig vei, men man kan paa mange maater øke mulig- heten for, at bygdernes bedste sønner og døtre kan forbli i landet. De store folke- og racesygdomme bør ikke som hittil bare bekjæmpes, men forebygges, m. a. o. vi maa ikke alene behandle det syke individ, men un- dersøke aarsakerne. Vi maa bekjæmpe ondet ved dets rot og sætte os som maal, at ialfald den værste av alle racefarsotter, nemlig kjønssygdommene, helt ut- ryddes. Forebyggelse av race- og folkesygdomme er nu tat op av det norske socialdepartement. At social-

x

Det Nye Nord

Beinir tenglar

Ef þú vilt tengja á þennan titil, vinsamlegast notaðu þessa tengla:

Tengja á þennan titil: Det Nye Nord
https://timarit.is/publication/1307

Tengja á þetta tölublað:

Tengja á þessa síðu:

Tengja á þessa grein:

Vinsamlegast ekki tengja beint á myndir eða PDF skjöl á Tímarit.is þar sem slíkar slóðir geta breyst án fyrirvara. Notið slóðirnar hér fyrir ofan til að tengja á vefinn.