Det Nye Nord - 01.07.1922, Blaðsíða 15

Det Nye Nord - 01.07.1922, Blaðsíða 15
Juli 1922 DET NYE NORD Side 133 DEN NORDISKE race: Redigert av Dr. Jon Alfr. Mjoen. DEN NORDISKE RACES SKJÆBNE. Av Dr. Fritz Lenz. Mennesker, som har et større eller mindre kvan- tum nordisk blod skulde vi ha likesaamange av som vi har »hvite«. En del av de mennesker vi kalder »hvite« behøver slet ikke ha noget nordisk islæt men kan være av mediterran eller lilleasiatisk race. Men paa den anden side er der nordisk blod i millioner av mulatter og mestiser, saa at begge tal opveier hinanden. Efter dette skulde antallet av men- nesker med nordisk blod være likt antallet av »hvite«, nemlig omtrent 600 millioner. I følgende tabel har jeg nu forsøkt aa bedømme hvor mange dele nordisk blod, der findes i disse 600 millioner. o tt C5 Ur O to Ur O O tt UT o S! co CC ur m p- > 3 CD •-i. FT tt in in q in z ^ g; w 'c o ^ p- S sr p- ° ^ CD P -i O ns tt 3 CD tt N CD CD ET a P- 3 CD CL S - CD tt 3 CD P O tt o © © o to o Ci K lo to w ^ ^ UT O UT UT O o ur CO 5^* tO © ^ Ur CO Ur O CO h-L O »-*• 05 o 05 o w < ro n> a SL s. CL (IC) 2 g 3 a o o p CfQ ffi 3 O CD O O UT O Ur O Ur O W o tt % ?? CL CD CD a P s I CL p 3 CD • CL to O o tt Pr ffl 3 ® S' tr § ® E ° > o Qd 3 3 a 3-^ 2 o SL S 2 >1 <5 c* p CL CL 5 S 5* SL g* 3 o o. P- «s S E“ a“ Denne opstilling gjør naturligvis ingen fordring paa aa være nøiagtig, men den gjengir dog i store træk det rigtige forhold. I anden spalte har jeg forsøkt en talmæssig bedømmelse av den gjennemsnitlige procent nordisk blod i det nævnte omraade. Hvis man om- regner disse procenter i absolute tal, saa faar man tallene i den tredje spalte. Denne sum er 200—250 millioner. Saa stort omtrentlig skulde altsaa antallet av rent nordiske mennesker være, som kunde tænkes dannet av den i blandingsbefolkningen fordelte arv. I virkeligheten er antallet av rent nord-raciske men- nesker selvfølgelig meget mindre, da det overvejende antal av nordisk blod findes i blandingsavkom. Hvis man forsøker aa bedømme hvor mange mennesker, som har ialfald indtil halvdelen nordisk blod, saa faar man tallene i rubrik 4, sammenlagt 150—200 millioner. Tilslut bar jeg i rubrik 5 forsøkt aa be- dømme hvor mange mennesker ialfald har 7/s nordisk blod, og jeg har ialt faat 35—40 millioner. Jordens samlede befolkning er for tiden 1600—1700 millioner. Derav har vel 600 millioner endel nordisk blod. Denne del er sammenlagt saa stor, at den vel kunde bygge op en arvemasse for 200—250 millioner mennesker. Det nordiske blod utgjør altsaa idag kanske Vs av den samlede menneskehets arvemasse. For nu aa bedømme om den nordiske race gaar tilbake eller gaar frem, maa vi undersøke, hvor sterk den vel har været i tidligere tider. Den nordiske race er den yngste gren paa menneskehetens træ. I sine nuværende hovedsæter i Nord- og Nord Vesteuropa har den neppe bodd længer end 10,000 aar, ti stort længer er det ikke siden isbræerne ira den sidste istid forsvandt fra deres daværende bosteder. De nor- diske menneskers forfædre kom antagelig fra sydvest og fulgte som jægere rensdyrsflokken langs isbræ- kanten. Deres antal kan ikke ha været stort, neppe over en million. Da temperaturen steg i de nordiske land, kunde antallet øke sterkt, og utvandrerskarer og erobrerskarer kunde sprede sig over store stræk- ninger i Europa. I det første aartusen før Kristus behersket nordiske mennesker ikke bare Nord- og Mellemeuropa men ogsaa store omraader i Sydeuropa, Lilleasien og Indien. Det er naturligvis umulig aa angi nøiagtige tal for denne tid. Man maa ikke glemme, at de nordiske bærere av den hellenistiske kultur bare var en haandfuld mennesker. Antageligvis har det ikke været stort anderledes i Italien, Persien og Indien. Paa den anden side beretter græske for- fattere, at Balkanhalvøen, som idag overveiende be- staar av mørke racer, dengang beboddes av blonde mennesker. Det romerske rike i sin største utvidelses- periode omfattet omtrent 100 millioner mennesker, mens der idag paa det samme omraade bor mindst 300 millioner. Italien huset dengang omtrent 10 mil- lioner. I Mellem- og Nordeuropa’s skoge kan i det høieste bare nogen millioner nordiske mennesker ha fundet sit livsophold. Efter blodets samlede masse var altsaa den nordiske race paa denne tid sikkert meget mindre talrik end nu, kanske bare en tiendedel saa stor. Ogsaa dens forhold til jordens samlede be- folkning var dengang sansynligvis ikke større end nu. Kina skal i midten av det 17de aarhundrede ha hat 60 millioner mennesker, og vi har ingen grund til aa tro, at det kinesiske rike, som bestaar i mere end 4000 aar, i oldtiden skal ha hat et væsentlig ringere befolkningstal. Urbefolkningen i Amerika og Afrika har siden den tid ikke paa langt nær tiltat saa sterkt som Europa og Asien, som synes omtrent aa ha holdt skridt med hinanden. Vi kan derav altsaa slutte, at det nordiske blod i forhold til jordens samlede befolkning i de sidste 2—3000 aar ikke har avtat men heller tiltat. I Sydeuropa, i Lilleasien og Indien er den nordiske race naturligvis forsvundet, men paa den anden side har den i løpet av de sidste 3 aarhundreder erobret Nordamerika, Sydafrika og Australien og der utvidet sig til millionbefolkninger. Men tiltrods herfor er dens fremtidsutsigter ikke

x

Det Nye Nord

Beinir tenglar

Ef þú vilt tengja á þennan titil, vinsamlegast notaðu þessa tengla:

Tengja á þennan titil: Det Nye Nord
https://timarit.is/publication/1307

Tengja á þetta tölublað:

Tengja á þessa síðu:

Tengja á þessa grein:

Vinsamlegast ekki tengja beint á myndir eða PDF skjöl á Tímarit.is þar sem slíkar slóðir geta breyst án fyrirvara. Notið slóðirnar hér fyrir ofan til að tengja á vefinn.