Det Nye Nord - 01.10.1922, Blaðsíða 20

Det Nye Nord - 01.10.1922, Blaðsíða 20
Side 182 DET NYE NORD Oktober 1922 Hvorpaa beror nu denne relative motstandsdyg- tighet? Den beror paa en række faktorer, som hver for sig i varierende grad virker influerende paa hjernens og hjerneskallens beskaffenliet og form. Disse fak- torer er igjen inden visse grænser avhængig av andre faktorer (alder, ernæring, miljø etc.), men relativt set er de uforanderlige. De lar sig ikke erhverve fra idag til imorgen som en mere eller mindre stiv hat. Del er faktorer, som er like saa organisk og biologisk knyttet til individet som dette til sit ophav! Det er faktorer, som blev grundlagt, dengang 2 kimceller møttes, og individet blev til. — Den levende organisme kan sammenlignes med en fotografisk plate, som er blit exponert gjennem de to smaa*) linser — kimcellerne -— i hvis brænd- punkt — kjernen med sine kromosomer — alle in- dividets kommende egenskaper og tilbøiligheter findes koncentrert. Platen er exponert. Den kommer i livets fremkaldervæske, som man kalder miljø og opdragelse. Langsomt svinder det uniforme hvite belæg, hist og her kommer linjer, konturer, skygger frem, man be- gynder aa ane, hvad som kommer — det kommer, uklart, klart, platen faar fysiognomisk præg, egen- skaper manifesterer sig. Men andre steder er endnu uklare, og de fleste steder omgir sig fremdeles med det utilkjendegivende hvite taakebelæg. Og saa svak er livets fremkaldervæske, at den i et tidsrum av et helt menneskeliv kun formaar aa fremkalde en brøk- del av det egenskapskomplex, platen bærer paa. Paa enkelte steder er væsken svakere, paa andre steder sterkere, og man kan endog bidra til kunstig fortyn- ding eller koncentrering over de forønskede steder for derved aa hindre eller fremskynde processen. Men noget, man ikke kan, det er ved kunstige midler aa forandre den engang exponerte plates oprindelige ka- rakter eller aa fremkalde noget, som ikke findes paa platen! Man kan anvende raffinert retoucheringskunst, man kan sætte platen i glas og guldramme — foran- dringen vil kun bli tilsynelatende. Denslags midler vil kunne kaste blaar i lægmandens øine, det øvede fag- mandsblik vil de ikke formaa aa skuffe! Enhver av os er som en saadan ufuldstændig frem- kaldt fotografiplate, mere eller mindre retouchert, mere eller mindre i glas og ramme! Vi bærer vort præg paa grund av de egenskaper, som vi lægger for dagen, som vi ikke lægger for dagen, og som vi til- synelatende lægger for dagen! Saaledes er enhver av os mere eller mindre utrustet til kampen for tilværelsen, føtt med en større eller ringere disposition til samtlige tænkelige egenskaper, til hjernerystelse, søsyke og liktær likesaavelsom til drik, stormandsgalskap og klaafingrethet. Man kan D Jeg vover ikke si »mikroskopiske«, da jeg ellers risikerer aa erhverve mig et raatlent hønseegg i hodet! ofte bidra til aa hindre en uvelkommen egenskaps »utbrudd«. Man kan f. eks. la søsykedisponenten reise med toget, eller man kan mate ham med »Poseidon«, og man kunde ha sagt til vor takstensven, at han ikke maatte gaa paa gaten. Men hvad ingen magt i verden kan forandre er den førstes medføtte forkjær- lighet for rællingen og den andens medføtte ømfindt- lighet overfor taksten i hodet. II. Kan arvede egenskaper utvikles? Lille Tschaikowsky sat en dag paa sit møbel, da han hørte sin guvernante spille. Dette var aarsaken til. at Tschaikowsky er blit den store mand, han er! Dette er et forfalsket citat fra jeg vet ikke engang hvilken biografi. Men det er meningen. Og det burde jo være del, som helliget midlet [eller ? ]. Det eneste, jeg ikke kan huske, er, om det var guvernanten, spillet eller møblet, som var det avgjørende. Et er imidlertid skraasikkert: Tschaikowsky har ifølge bio- grafien »erhvervet« sin musikalske begavelse. Med al respekt for biografiforfatteren og de tre nævnte faktorer tillater jeg mig aa betvile dette. Selvfølgelig kræves der ogsaa her, forat et musi- kalsk talent skal kunne opstaa: utløsningsfaktorer. Men disse alene gjør det ikke. Vi maa engang for alle fastslaa: De musikalske egenskaper arves, de arves, og endnu engang de arves! Jeg ser, De smiler, herr læser. Men De kan tro mig: Endnu de færreste blandt os er paa det rene med dette faktum, og selv inden de saakaldte lærde kredser vil man altid finde enkelte, som ikke indser, eller vil indse de selvfølgeligste selvfølgeligheter, fordi de glemmer aa fjerne det synsindsnevrende mikroskop fra sine smaaskaarne ordkløvenæser! — La os for aa bli klar over dette problem betragte en egenskap, som »erhverves ved øvelse«, f. eks. en pianists fingerfærdighet. En pianists fingerfærdighet er selvfølgelig ikke ined- føtt som saadan. Derimot er der ingen tvil om, at dispositionen til fingerfærdighet arves. En skarp iagt- tager, snarere en biolog end en pianolærer, ser paa første blik, om en haand har klavertekniske kvali- fikationer eller ikke, selv om denne haand aldrig har rørt ved et instrument. Hvis nu et individ, som er i besittelse av en fingermekanisme, hvis anatomisk- fysiologiske kvalifikationer kan sammenlignes med en Friedmanns eller en Backer-Grøndals, efter 10 aars ihær- dige øvelse formaar aa sætte selv en kritiker i extase, heter det: erhvervet ved øvelse! Dermed mener man: Pianisten har tilegnet sig og utviklet en ny egenskap, som han før ikke besat. Og allikevel er der ikke skedd andet, end hvad den skarpe iagttager kunde ha for-

x

Det Nye Nord

Beinir tenglar

Ef þú vilt tengja á þennan titil, vinsamlegast notaðu þessa tengla:

Tengja á þennan titil: Det Nye Nord
https://timarit.is/publication/1307

Tengja á þetta tölublað:

Tengja á þessa síðu:

Tengja á þessa grein:

Vinsamlegast ekki tengja beint á myndir eða PDF skjöl á Tímarit.is þar sem slíkar slóðir geta breyst án fyrirvara. Notið slóðirnar hér fyrir ofan til að tengja á vefinn.