Det Nye Nord - 01.10.1922, Blaðsíða 21

Det Nye Nord - 01.10.1922, Blaðsíða 21
Oktober 1922 DET NYE NORD Side 183 talt os for 10 aar siden! Og hvis nogen tror, at en hvilkensomhelst gjennemsnits-Frederiksen selv med tordoblet øvelsestid og energi vil kunne præstere de samme halsbrækkende vidundervæddeløp — saa kan han jo forsøke selv!! I virkeligheten har pianisten ikke erhvervet sig sin tekniske færdigliet, han har fremkaldt den. Men det er noget ganske andet! Og saaledes som det er med fmgerfærdigheten er det ogsaa med de musikalske egenskaper. Enkelte fremkaldes, andre ikke, enkelte fremkaldes tidlig, an- dre sent, enkelte fremkaldes helt, andre kun delvis, enkelte fremkaldes saa aa si av sig selv, andre maa fremkaldes kunstig. Men for aa gjenta det endnu engang: Man kan kun fremkalde noget, som paa for- haand er tilstede! Hos ethvert menneske er de musikalske egenskaper tiilstede — men i varierende grad. Selv hos den mest umusikalske er de tilstede i form av mere eller mindre latente eller mere eller mindre udimentlignende anlæg. Absolut umusikalsk er ingen. Der findes kun en relativ umusikalskhet. Absolut aandssvak er ingen. Man vil altid finde en større idiot! Det musikalske talent er i sin ubehandlede tilstand som et instrument, la os si et flygel, som man finder tilstøvet, rustent, ubrukelig paa et eller andet loft. Man renser, pusser, filer, oljer, og jo mere man ren- ser, pusser, filer, oljer, desto bedre gaar mekanismen, desto bedre klinger flyglet, og stiller man det i en sal med god akustik, og lar man en kunstner spille paa det, kommer dets iboende, sande, oprindelige klang- skjønhet til sin ret. Men mekanismen og strengene var der fra før av! Det eneste, som kunde gjøre denne sammenligning misvisende er strengenes tonerenhet. Hos et gammelt flygel vil strengene være forstemt, og man kan stemme dem. Hos mennesket kan man det ikke. Her finder vi nemlig knyttet til det Cortiske organ i det in- dre øre den saakaldte basilarmembran ogsaa kaldt »harpen«. Hertil er sansen for opfattelsen av tonernes høide, tonernes og intervallernes renhet knyttet, og enkelte fysiologer mener, at denne harpe i virkelig- heten fungerer som et uendelig antal strenge, som gjen- nem øremekanismen sættes i svingning av lydbølgerne fra de tonende legemer. (Helmholtz’s resonansteori.) Paa denne harpes renstemthet beror nu hele den musikalske begavelse. Er den forstemt, kan ingen øvelse, ingen læremester, ingen salmer og ingen bønner renstemme den. Den vedblir aa være like forstemt hele livet igjennem, og jo mere forstemt den er, desto mindre vil dens eiermand elske Beethoven, og desto falskere vil han skraale, især naar han er fuld! Denne harpes renstemthet kan man maale og be- stemme ved hjælp av fysisk-tekniske maalemetoder. Og her har man uten tvil et middel til aa kunne kaste lys over problemet: Hvordan opstaar den musikalske begavelse? Som assistent av Winderen Laboratorium er jeg ifærd med aa foreta statistiske familiemaalinger av denne og andre elementærmusikalske egenskaper. Og alt synes aa tyde paa, at disse egenskaper er under- kastet de samme elementære arvelove, som f. eks. brunøiethet. Men herom vil jeg berette senere. I tørre nøgterne reservations-spikkede lærdeherreven- dinger! Hvad nu fremkaldelsen av disse elementær-musi- kalske egenskaper angaar saa er de- hvad man kalder fuldt utviklet, det vil altsaa si fuldstændig fremkaldt i en tidlig alder paa samme maate som f. eks. syns- evnen. De elementær-musikalske egenskaper kan like- saalidt »utvildes« og forøkes ved øvelse som et men- neskes synskraft. Man har paavist, at et menneske kan ha 200 ganger saa god sans for tonehøide som et andet menneske. Og allikevel kan et umusikalsk individ ikke »utvikle« denne sans, selv om det trænet hele sit liv, fordi denne sans allerede er fuldstændig fremkaldt. Anderledes er det med de mere komplicerte musi- kalske egenskaper som: sans for melodie, harmoni, rytme, musikalsk hukommelse etc. Disse egenskaper fremkaldes langsomt og efterhvert paa samme maate, som de intellektuelle egenskaper, og deres fremkaldelse er i høi grad avhængig av miljø og øvelse. Men de er begrænset, og begrænsningen finder man forutbestemt i kimcellernes kromosomer! Det er ikke øvelse, som gjør mester, det er øvelse, som viser mesteren. Man fristes til aa omskrive Goethes ord: Durch die Uebung zeigt sich des Meisters Be- grenztheit! DE FØRSTE GERMANSKE KOLONISTER OG ISHAVSFANGSTEN. orges allerældste næringsveie har utvilsomt væ- ret fiskeri og fangst av ishavsdyr. Man kan med sikkerhet slutte, at disse bedrifter har været utøvet her i landet meget længe, før den saa- kaldte istid ophørte, og meget længe, før fastbosæt- telse fandt sted. Likesom stammerne i ishavsregionen saavel paa den østlige som paa den vestlige halvkugle om vaaren, før isen gaar op, foretar lange vandringer over isen, over tilfrosne fjorde og havbukter til fangst- felter længere nordpaa for å være tilstede der, naar isen i sommertiden gaar op, og fangstfelter biir til- gjængelige i de nordlige arktiske egne, saaledes har utvilsomt Mellemeuropas Germaner i istiden tidlig om vaaren drat nordover paa isen, som dengang dækket hele Nordsjøen og dens arme, og opsat sine skind- telte paa øer, holmer og næs langs Norges kyst. Naar

x

Det Nye Nord

Beinir tenglar

Ef þú vilt tengja á þennan titil, vinsamlegast notaðu þessa tengla:

Tengja á þennan titil: Det Nye Nord
https://timarit.is/publication/1307

Tengja á þetta tölublað:

Tengja á þessa síðu:

Tengja á þessa grein:

Vinsamlegast ekki tengja beint á myndir eða PDF skjöl á Tímarit.is þar sem slíkar slóðir geta breyst án fyrirvara. Notið slóðirnar hér fyrir ofan til að tengja á vefinn.