Det Nye Nord - 01.10.1922, Blaðsíða 22

Det Nye Nord - 01.10.1922, Blaðsíða 22
Side 184 DET NYE NORD Oktober 1922 Atlanterhavets dønning om sommeren sønderbrøt is- barriéren og skaffet aapent vand i fjorde og bukter, aabnet der sig ogsaa adgang til fangst av almindelig saltvandsfisk, av laks og av ishavsdyr. Av disse sidste maa der i hine fjerne perioder, som kanske ligger mere end ti tusen aar tilbake i tiden, ha opholdt sig enorme mængder i de norske farvande. Man faar et begrep om dette, naar man læser beretningerne om de rike mængder av storhval, kobbe og hvalros, som laa tæt og boltrede sig i Spitsbergens fjorde, da Hol- lænderne i 1612 begyndte å drive ishavsfangst paa Spitsbergen. Et likesaa rikt dyreliv, ja kanske endnu rikere, hadde i hin fortid lokket fiskere og fangst- mænd nordover til Norges strande fra Mellemeuropas høilandstrakter, som ikke laa tinder vand, dengang havets overflade ved den skandinaviske halvø laa 70—80 meter over den nuværende vandstand. Like- som Nordamerikas eskimostammer om vaaren, før isen gaar op, foretar sine slædereiser nordover paa isen, saaledes har de gamle Germaner om vaaren paa isen vandret nordover paa fangsttur ved Norges kyst og atter om høsten trukket sydover paa isen til sine faste bopladser i det tyske indland med slæder be- læsset med ishavsprodukter: skind, spæk, tran, tørret kjød og fisk. Den faste is tjente dem som bro over Nordsjøen baade paa nord- og sydtur. Da ismasserne i løpet av tusener av aar fra Norges fastland gled ut i havet, og græs spiret langs stranden i sommertiden, begyndte disse fiskere og fangstmænd å overvintre paa Norges fiskerike kyst. Saaledes er den faste bosættelse i Norge begyndt av de samme germanske stammer fra Mellemeuropa, hvis forfædre foretok sine vandringer vaar og høst over de tilfrosne isdækkede vande. Der fandtes dengang i Norge driv- tømmer ved stranden, spiselige muslinger i rik over- flod i strandregionen. Sværme av sjøfugle fyldte luften og hækkede ved strand og paa klipper. Indsamling av æg og dun blev drevet likesom paa Spitsbergen i vore dage. Det er disse kolonister av Germaner, som kom van- drende til vort lands kyster over fastisen for å drive ishavsfangst, som er stamfædrene til det norske og svenske folk. Da den danske halvø efterhaanden duk- kede op av havet og blev tørt land, vandrede de samme stammer ogsaa ind i dette land. Edvard Eidsvaag.

x

Det Nye Nord

Beinir tenglar

Ef þú vilt tengja á þennan titil, vinsamlegast notaðu þessa tengla:

Tengja á þennan titil: Det Nye Nord
https://timarit.is/publication/1307

Tengja á þetta tölublað:

Tengja á þessa síðu:

Tengja á þessa grein:

Vinsamlegast ekki tengja beint á myndir eða PDF skjöl á Tímarit.is þar sem slíkar slóðir geta breyst án fyrirvara. Notið slóðirnar hér fyrir ofan til að tengja á vefinn.