Málfríður - 15.10.1989, Side 4

Anne-Karin Korsvold:
PROSESSORIENTERT SKRIVING
IENGELSK
Prosessorientert skrivepedagogikk,
ogsá kalt ,,ny“ skrivepedagogikk, har
inspirert og begeistret morsmálslær-
ere — idéer og inspirasjon er kommet
fra engelsklærerne i USA og Storbri-
tannia til norsklærere i Norge. Prosess-
skriving skaper motivasjon og storre
interesse hos elevene, og de blir
bedre skrivere, hevdes det. Hva med
prosessorientert skriving og frem-
medsprák? Kan vi fremmedspráklær-
ere fá nye skrivepedagogiske idéer og
hente ny giv fra det som pá norsklær-
erhold blir kalt en skriverevolusjon?
Den organiserte starten pá prosess-
orientert skriving slik vi kjenner det,
the Bay Area Writing Project, (BAWP)
fra Berkeley, California, begynte i
klasserommet:
“There were a lot of good teachers
out there who were successful but
they didn’t know why they were
successful. There was an emerg-
ing body of knowledge about writ-
ing in 1973, based on research,
but little known outside the aca-
demic world.
They (at the University of Californ-
ia, Berkeley) advertised for good
writing teachers. They picked the
very best teachers, got them togeth-
er and got them to share.
When they started at Berkeley
they did not know exactly what
they were going to be teaching or
how they were going to be teach-
ing writing — but soon they saw
things falling into patterns.” (1)
Slik burde alle nyorienteringer i
skolen begynne, mener mange: Spor
lærere og elever hvordan de arbeider.
Hva finner de problemfylt? Hva lykk-
es de med? Med fakta pá bordet kan
vi diskutere videre veier.
UNDERS0KELSE OM SKRIVING
Vi vet noe om det som er problem-
fylt med skriving i norsk skole. I den
landsomfattende norske surveyund-
ersokelsen Den vet best hvor sko(l)en
trykker... . (2) gir elever og lærere i
ungdomsskolen og videregáende
skole uttrykk for at nettopp skriving
Anne-Karin Korsvold er
formaður Samtaka tungu-
málakennara í Noregi,
LMS, og hefur að baki
langa reynslu sem kennari
bæði í ensku og þýsku.
Hún hefur skrifað mikið
um tungumálakennslu og
samið kennslubækur. Nýj-
asta bók hennar (sem hún
skrifaði ásamt Gro Flaten)
fjallar um ritun sem ferli
,,Skriving som prosess“
og kom út sl. vor.
Anne-Karin kennir nú
við menntaskóla í Ósló og
auk þess kennslufræði er-
lendra mála við kennara-
deild Óslóarháskóla.
oppleves som det vanskeligste ferdig-
hetsomrádet i báde norsk og engelsk.
Videre gransking av fenomenet skriv-
ing som problemomráde gir to grupper
av svar pá sporsmálet ,,Hva er van-
skelig innenfor skriving?":
1. Á skape en sammenhengende
tekst, dvs. fá til en logisk innholds-
messig sammenheng i lengre frem-
stillinger.
2. Begrenset ordforrád innenfor
fremmedsprák.
Det har ikke vært gjort mange und-
ersokelser om skriving pá frem-
medsprák, men det er liten grunn til á
anta at prosessen er vesensforskjeliig
fra skriving pá morsmálet. (3) Svært
mange undersokelser kommer fram
til samme konklusjon som surveyund-
ersakelsen Den vet best... (2): Det er
pá innholdsplanet de mindre dyktige
skriverne har de storste problemene.
De har ikke gode nok skrivestrategi-
er, men henger seg opp i overflate-
detaljer, disposisjonsskriving og
detaljplanlegging for selve skriving-
en. De dyktige skriverne har evnen til
á unngá á la seg hefte av detaljer
mens de er i gang med skriveprosess-
en. “Hvis jeg begynner á bry meg
med grammatik forsvinner tankene
mine“, sier en av de gode fremmed-
sprákskriverne Zamel (4) undersokte.
Det er bedre á ,,la halvferdige tanker
ligge og gá tilbake til dem senere."
SENTRALEIDÉERI
PROSESSKRIVING OG NYERE
FREMMEDSPRÁKPEDAGOGIKK
Skriving pá fremmedsprák og skriv-
ing pá morsmál har mange felles-
trekk. Det er ogsá svært mange lik-
hetspunkter mellom kommunikative
modeller i fremmedsprákpedagogikk-
en og hovedtankene i prosessorient-
ert skriving. Mange element og idéer
finner vi i begge ,,leire“, men fordi be-
grepene opptrer under forskjellig
navn, er det ikke umiddelbart lett á se
disse sammenhengene.
Fra litteraturen omkring prosessori-
entert skriving kan vi hente sitater
som like gjerne kunne vært sagt om
nyere fremmedsprákspedagogikk:
„Den nye skrivepedagogikken
legger storre vekt pá elevene selv
— den er elevorientert. Den gir
rom for storre personlig utfold-
else. Den bryter med formalismen
— en skriveopplæring der „skrive-
monstrene" er gitt pá forhánd av
læreren og der læreren selv repre-
senterer monstrene." (5)
4