Strandapósturinn

Ataaseq assigiiaat ilaat

Strandapósturinn - 01.06.1980, Qupperneq 62

Strandapósturinn - 01.06.1980, Qupperneq 62
Stabhættir á Norðurlöndum og ferðir víkinga Staðhættir á Norðurlöndum, fjöldi eyja, fljóta og fjarða, stuðluðu öðru fremur að því að ala upp góða sjómenn. Frábær kunnátta í skipasmíðum og siglingalist var góður undirbúningur fyrir afrek víkingaaldar. Víkingar fóru um önnur lönd, ekki aðeins sem ófriðarmenn heldur einnig sem landnemar á hnotskóg eftir jarðnæði og kaupmenn í leit að auðæfum. Víkingar herjuðu víða, meðal annars í ríki Karls mikla í Frakklandi og stofnuðu þar hertoga- dæmið Normandí. Þeir börðust við Elfráð ríka í Englandi og herjuðu á hið heilaga frland. Sænskir víkingar leituðu mikið austur fyrir Eystrasalt til Rússlands og sigldu eftir fljótum víðs- vegar um Rússland. Danskir víkingar herjuðu mikið á England ásamt öðrum Norðurlandamönnum. f Noregi varð snemma skortur á góðu landrými og leiddi það til landnáms eyjanna í Atlantshafi. Valdastreita, fátækt og land- þrengsli —allt þetta rak þá í víkingaferðir. Á tveimur öldum fundu og námu norrænir menn flestar byggilegar eyjar milli Norðurlanda og Norður-Ameríku. Þeir höfðu þegar fyrir árið 800 búist um á Hjaltlandi og Orkneyjum og á fyrri hluta níundu aldar voru þeir á írlandi. Á seinni hluta aldarinnar fundu þeir Færeyjar og ísland. Fyrir árið 1000 hafði Eiríkur rauði forystu um landnám á suðvestanverðu Grænlandi og frá þessu skóglausa landi fannst Labrador og Nýfundnaland. Norður frá því var Helluland, en Vínland í suður. Segja má að víkingar hafi komist ýmist sem landnámsmenn, kaupmenn eða ófriðarmenn í næst- um því hvert heimshorn sem þá var þekkt. Þeir beindu skipum sínum frá Norðurlöndum vestur með ströndum Vestur-Evrópu gegnum Njörvasund og inn á Miðjarðarhaf, þeir heimsóttu Ítalíu, Spán Marokkó, Egyptaland og landið helga. Orkneyjar og Hjaltland eru sennilega fyrstu svæðin sem numin voru af Norðurlandamönnum. Nokkru síðar Færeyjar og ísland. Landnám fslands hófst upp úr 870 og fólksflutningar hingað héldu áfram til 930, en þá var líka mest allt byggilegt land numið. Saga íslands sýnir hversu Norðurlandamenn á víkingaöld
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164

x

Strandapósturinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Strandapósturinn
https://timarit.is/publication/1641

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.