Strandapósturinn


Strandapósturinn - 01.06.2011, Qupperneq 74

Strandapósturinn - 01.06.2011, Qupperneq 74
72 en ég man eftir því að talað var um þetta – og í einhverjum tilfell- um voru útlendingar á ferð þar um slóðir. Ég minnist þess til dæmis að eitt sumarið var útlendingur á ferð og baðst gistingar í Skjaldarvík. Ekki var mér ljóst hverrar þjóðar maðurinn var, því þá hafði ég ekki lært erlend mál – né neitt af heimilisfólkinu. En það var tekið vel á móti honum og mér er minnisstætt að hann gerði sér mjög dælt við okkur krakkana, kenndi okkur galdra og töfrabrögð og var þetta kærkominn gest- ur í okkar augum og hinn skemmtilegasti. Hann hélt síðan áfram ferð sinni áleiðis til Reykjarfjarðar – og vissum við ekki meira um hann. En nokkru síðar fannst á þeirri leið gæra, haus og lappir af lambi í lækjarsytru – og var augljóst að þessar lambsleifar voru skornar af með eggvopni en ekki slitrur eftir tófu eða annan varg. Settu menn þetta svo í samband hvort við annað – og fleiri menn höfðu verið þarna á ferli og sáust þess merki, en ósagt skal látið hver valdið hefur. En nóg um það – mönnum fannst þetta dularfullt, því á þess- um slóðum voru menn ekki að ferðast að nauðsynjalausu – en á milli bæja var þá aðallega farið á sjó því langt var á milli bæjanna og menn ekki á ferðinni á hverjum degi. Heyskapur og önnur sveitastörf Í Skjaldarvík var lifað af því sem landið gaf – stundaður algeng- ur búskapur með ær og kýr og hesta, – eggjatekja í nálægum björgum, veiðiskapur til sjós og lands – og heyskapur með aðferð- um sem gilt höfðu um aldir. Því lærðist mér fljótt að meta sveitalífið og njóta náttúrunnar – og alltaf var ég farinn að hlakka til á vorin, þegar skólinn var búinn heima í Hnífsdal, þar sem ég ólst upp – og ég naut þess að komast í sveitina sem allra fyrst. Það var lærdómsríkt að kynnast því lífi og þeim vinnubrögðum, sem tíðkuðust á Ströndum, og ég vildi ekki hafa misst af því. Í Sunndal er undirlendi allmikið og þar var oft heyjað á engj- um á sumrin. Fóru þá sláttumennirnir á bænum þangað til að slá. Var þá oft legið við í tjaldi til þess að tíminn nýttist sem best. Kom þá oft í minn hlut að raka saman heyið – ásamt fleirum auðvitað. Var það tekið saman í föng og raðað í svonefnda fangahnappa –
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172

x

Strandapósturinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Strandapósturinn
https://timarit.is/publication/1641

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.