Strandapósturinn


Strandapósturinn - 01.06.2011, Qupperneq 84

Strandapósturinn - 01.06.2011, Qupperneq 84
82 Við fengum stundum svartfuglsegg úr Hornbjargi, því Óli var góður sigmaður – fyglingur – eins og bræður hans, Jónas, Eiríkur og Kristján. Já, veiðiskapur var margs konar á Ströndum – talsverð selveiði var einnig stunduð í Skjaldarvík – og afi kunni á þessu lagið, veitt var í net, og skinnið flegið af selnum – og kjötið og spikið nýtt til matar – og sjá mátti útspýtt selskinn á gafli útihúsa til þurrkunar. Þau voru mörg handtökin sem þurfti að viðhafa til að nýta þá möguleika, sem fyrir hendi voru á þessum slóðum. Fljótlega eftir sauðburðinn þurfti að taka ullina af fénu, notuðu menn vasahníf- inn sinn til þeirra hluta og gekk vel – en hnífarnir urðu að vera vel beittir – og nauðsynlegt var hverjum manni í sveit að hafa á sér vasahníf því þeir voru til svo margra hluta nytsamlegir – þó ekki væri nema að skera snærisspotta í sundur. Nokkru eftir að rúningi var lokið þurfti svo að þvo ullina. Það var gert við ós Norðdalsárinnar – þar voru útbúnar góðar hlóðir, settur á þær stór pottur og kynt vel undir, keytu hafði verið safnað í stóra tunnu – og var það besta sápan sem notuð var við ullar- þvottinn. Síðan var gerð smá stífla í ána – þar sem ullin var síðan skoluð eftir þvottinn og að því búnu lögð á fjörusteina í kring til þurrkunar. Umtalsverð umsvif voru við þetta, og hún amma mín stjórnaði öllum verkum með lagni sinni og dugnaði og við reynd- um að hjálpa til eftir megni. Þeir voru eftirminnilegir þessir ull- arþvottadagar – og auðvitað varð að velja þurran og bjartan dag til þessara hluta. Tófueldi og fleira Á holti utan og ofan við fjárhúsin var mikið kríuvarp – og þang- að fórum við strákarnir tíðum að huga að varpinu, en eins og allir vita, er krían herská og ver vel sín varplönd þannig að við höfðum oftast með okkur barefli – spýtur eða aðra hluti sem við veifuðum fyrir ofan höfuð okkar til að verjast því að hún kæmi of nálægt – en stundum náði hún að höggva í hársvörðinn án þess að það skaðaði neitt verulega. Við tókum líka stundum egg úr hreiðrum þeirra, en þó aldrei meira en eitt úr hverju hreiðri, því þá verptu þær aftur og bættu við í staðinn. Ný kríuegg voru nefnilega ágæt- is matur.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172

x

Strandapósturinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Strandapósturinn
https://timarit.is/publication/1641

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.