Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1833, Qupperneq 41

Skírnir - 01.01.1833, Qupperneq 41
Mailagascar og Cap Horns miSdagslínu, en ljósar i'rettir liafa ei affarið. I VeslnUfnnni blómguSust NorSr-Ameríku frí- veldi einsog að undanförnu, og fór makt þeirra ríkdómr og þjóðaheill vaxandi, svo eigi finnast annarstaðar dæmi til. Ríkis-skuldirnar eru að kalla fullborgaðar, verzluniu blómgast og fólks- talan eykst ár frá ári; þar er fullkomið ritgjörða- og þánkafrelsi, og eigi eru þar, sera í Evrópu, bjargræðisvegir og önnur atvinna bundin í skorð- um innan sjálfráðra takmarka; flytjast því árliga margir þángað frá Norðráifunni, og finna þai björg og atvinnu betri enn áðr; er svo sagt, að svo seu margir komnir þángað frá þýzkalandi, að þeir ætli að stipta þar fríveldi með því nafni, og sé þegar vel á veg komið. I viðskiptum sinum við önnur ríki beittu frí- veldin rómverskum krapti og einörð, og vissu hvör- vetna at ná rétti.sínum án lángra umsvifa, og kom það fram í ýmsura atvikum á þessa timabili, (til da*mis við Don Mígúel), en að öðru leiti áttu frí- veldin í friði við útlönil og Evrópu stjórnendr yfir- liöfuð. Alþíng fríveldanna var haldið í vetr á jóla- föstu, og þykir ræða sú, er forsetinn Jacksou þá lét haldua, lýsa frelsis- og friðar-anda fremr euu nokkurra formanna hans, euda mældist vel fyrir; fer hann þeim orðum um hagsæld fríveldanna að það sem að framan er talið, eigi er ofhermt nema miðr sé; var Jacksou Iitln síðar kjörinn með mikl- uni atkvæðafjölda að nýu i 4 ár forseti, er hann Jiykir hafa lagt fram í embættinu mikla verðúng og stillíngu. Af [>ví er gjörst Iiefir á þjóðarþíng-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.