Árbók VFÍ/TFÍ - 01.06.2008, Qupperneq 322

Árbók VFÍ/TFÍ - 01.06.2008, Qupperneq 322
inngangur Steinsteypa er aðalbyggingarefni íslendinga og eru gríðarlegir fjármunir bundnir í steyptum húsum og mannvirkjum. Ótímabær grotnun getur rýrt verðgildi þeirra umtalsvert, svo ekki sé talað um fjárhagslegt tjón eigenda vegna viðhalds. Því er mikið í húfi að vandað sé til verks strax í upphafi. Steinsteypa er margbrotið efni og eiginleikar hennar eru samspil margra ólíkra þátta, s.s. steinefnis, sements, íblendiefnis, blöndunar, niðurlagnar og eftirmeðhöndlunar. Efnisprófanir eru mikilvægt tæki til að átta sig á eiginleikum einstakra hlutefna, sem og steinsteypunnar sjálfrar. Þýðingarmikið er að notaðar séu áreiðanlegar prófunaraðferðir til að meta áhrif þessara ólíku þátta á endingu. Við hönnun steyptra mannvirkja er réttilega lögð mikil áhersla á burðarþolshönnun. Minni áhersla er lögð á endingarhönnun (durability design). í grein eftir Wood (1994) [1] er því haldið fram að endingarhönnun hafi oft verið innan við 1% af heildarhönn- unarkostnaði mannvirkis en að rekja megi yfir 95% allra galla sem koma fram í steyptum mannvirkjum til lélegrar endingar steypu í þeim. Það er mat höfunda þessarar greinar að leggja þurfi mun meiri áherslu á endingarhönnun steinsteypu. Vinna við hana þarf að hefjast á frumstigum hönnunar, prófanir taka langan tíma og nauðsynlegt er að taka tillit til prófana við hönnun. Það er mat okkar að sá kostnaður sem lagt er í við prófanir sé ódýr varúðarráðstöfun þegar reist eru dýr mannvirki. Mannvit hefur markvisst byggt upp rannsóknarstofu til að sinna prófunum og rann- sóknarstarfi. Á undanförnum árum hefur Mannvit tekið þátt í umfangsmiklum inn- lendum og alþjóðlegum rannsóknar- og þróunarverkefnum, sem miða að því að bæta endingu steinsteypu og steyptra mannvirkja, einkum með tilliti til frostþols, klórleiðni, rýmunar og alkalívirkni. Þetta rannsóknarstarf hefur verið styrkt m.a. af Landsvirkjun, Vegagerðinni, RANNIS, Ibúðalánasjóði og öðrum hagsmunaaðilum innan byggingar- geirans. Mannvit hefur einnig tekið þátt í verkefnum sem eru styrkt af Evrópu- sambandinu og unnið að rannsóknar- og þróunarverkefnum fyrir erlenda aðila. Hér á eftir verður fjallað stuttlega um þær kröfur sem staðlar, reglugerðir og verklýsingar gera vegna hönnunar steinsteypu en í þeim eru afmarkaðar þær almennu kröfur sem gerðar em hérlendis. Að lokum er fjallað um það ytra áreiti sem mest áhrif hefur á end- ingu steyptra mannvirkja á íslandi og gildi efnisprófana sem tæki til að meta eiginleika steinsteypunnar við slíkt áreiti. Mikilvægi steinsteypu - Mikið í húfi; 1% af vergri landsframleiðslu Árið 2006 var metár í notkun sements á íslandi (340 þús. tonn) og vógu stórframkvæmdir á Austurlandi þungt þar. Erfitt er að spá fyrir um notkun sements næstu árin en ætla má að meðalársnotkun verði um 275 þús. tonn eða sem svarar til um 730 þús. m3 af stein- steypu á ári. Söluverðmæti þessa steypumagns úr steypustöð er um 9 milljarðar króna og komið í mót er hægt að áætla heildarverðmæti um 13 milljarða króna. Þetta er um eitt prósent af vergri landsframleiðslu ársins 2007, sem var um 1.300 milljarðar króna skv. upplýsingum frá Hagstofu fslands. Þetta hlutfall er sambærilegt því sem gerist í öðrum löndum. Einnig er rétt að árétta að í flestum tilfellum er stærsta fjárfesting fólks í eigin húsnæði sem oftar en ekki er steinsteypt. 3 2 0 | Arbók VF[/TFl 2008
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216
Qupperneq 217
Qupperneq 218
Qupperneq 219
Qupperneq 220
Qupperneq 221
Qupperneq 222
Qupperneq 223
Qupperneq 224
Qupperneq 225
Qupperneq 226
Qupperneq 227
Qupperneq 228
Qupperneq 229
Qupperneq 230
Qupperneq 231
Qupperneq 232
Qupperneq 233
Qupperneq 234
Qupperneq 235
Qupperneq 236
Qupperneq 237
Qupperneq 238
Qupperneq 239
Qupperneq 240
Qupperneq 241
Qupperneq 242
Qupperneq 243
Qupperneq 244
Qupperneq 245
Qupperneq 246
Qupperneq 247
Qupperneq 248
Qupperneq 249
Qupperneq 250
Qupperneq 251
Qupperneq 252
Qupperneq 253
Qupperneq 254
Qupperneq 255
Qupperneq 256
Qupperneq 257
Qupperneq 258
Qupperneq 259
Qupperneq 260
Qupperneq 261
Qupperneq 262
Qupperneq 263
Qupperneq 264
Qupperneq 265
Qupperneq 266
Qupperneq 267
Qupperneq 268
Qupperneq 269
Qupperneq 270
Qupperneq 271
Qupperneq 272
Qupperneq 273
Qupperneq 274
Qupperneq 275
Qupperneq 276
Qupperneq 277
Qupperneq 278
Qupperneq 279
Qupperneq 280
Qupperneq 281
Qupperneq 282
Qupperneq 283
Qupperneq 284
Qupperneq 285
Qupperneq 286
Qupperneq 287
Qupperneq 288
Qupperneq 289
Qupperneq 290
Qupperneq 291
Qupperneq 292
Qupperneq 293
Qupperneq 294
Qupperneq 295
Qupperneq 296
Qupperneq 297
Qupperneq 298
Qupperneq 299
Qupperneq 300
Qupperneq 301
Qupperneq 302
Qupperneq 303
Qupperneq 304
Qupperneq 305
Qupperneq 306
Qupperneq 307
Qupperneq 308
Qupperneq 309
Qupperneq 310
Qupperneq 311
Qupperneq 312
Qupperneq 313
Qupperneq 314
Qupperneq 315
Qupperneq 316
Qupperneq 317
Qupperneq 318
Qupperneq 319
Qupperneq 320
Qupperneq 321
Qupperneq 322
Qupperneq 323
Qupperneq 324
Qupperneq 325
Qupperneq 326
Qupperneq 327
Qupperneq 328
Qupperneq 329
Qupperneq 330
Qupperneq 331
Qupperneq 332
Qupperneq 333
Qupperneq 334
Qupperneq 335
Qupperneq 336
Qupperneq 337
Qupperneq 338
Qupperneq 339
Qupperneq 340

x

Árbók VFÍ/TFÍ

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Árbók VFÍ/TFÍ
https://timarit.is/publication/899

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.