Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.01.2008, Qupperneq 163

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.01.2008, Qupperneq 163
SAGNRITUN SEM GAGNRÝNI franska ríldsins.4 Scott hélt því ffam að þau rök sem hreyfmgin notaði vísuðu ekki til sérstakra eiginleika eða áhugamála kvenna, heldur hvíldu þau á hug- myndum um algildishyggju (e. universalisvi) sem rekja mætti aftur til upplýs- ingarinnar og frönsku byltingarinnar.5 Arið 2007 kom út önnur bók eftir Scott, The Politics ofthe Veil, þar sem hún fjallaði um „slæðumálið“ svokallaða, löggjöf þar sem stjórnvöld í Frakklandi bönnuðu ungum stúlkum af múslima- trú að hafa slæðu um höfuðið í opinberum skólum.6 Með því að greina þá um- ræðu sem varð um máhð í Frakklandi sýnir Scott ffam á þau áhrif sem löng saga kynþáttafordóma í Frakklandi, og þá sérstaklega viðhorf Frakka til mús- lima, hafði á löggjöfina. Að sama skapi heldur hún því ffam að þetta sé enn eitt dæmið um hve illa Frökkum hafi tekist að laga fyrrverandi nýlenduþegna sína að ffönsku samfélagi eða rétta hlut þeirra og gera þá að fullgildum ff önskum þegnum. Greinin sem hér fer á eftir er góð kynning á þeim hugmyndum sem liggja að baki aðferðafræði Joan Scott. Þrátt fýrir að greinin sé nýleg hafa hugmynd- ir Scott allt ffá níunda áratugnum verið náskyldar skilningi hennar á heim- speki Nietzsches, Foucaults og Derrida. Það sem hefur breyst er sú orðræða og umræða sem hefúr átt sér stað meðal sagnff æðinga og annarra fræðimanna undanfarin ár og áratug um að hugmyndir póstmódernisma og póststrúktúr- alisma séu ónothæfar til sagnfræðilegrar vinnu. í eftirfarandi grein sýnir Scott fram á hvemig heimspekingar, allt frá tímum Immanuels Kants til Jacques Derrida, tengjast heimspekilegri hefð sem byggð er á gagnrýni. Hlutverk gagnrýni í augum Scott er að varpa ljósi á undirhggjandi forsendur eða hliðar thtekinnar orðræðu, en ekki endilega að varpa ljósi á sannleikann um þá orð- ræðu.'' Niðurstöður gagnrýni er ekki hægt að spá fýrir um og ferlið getur valdið óþægindum en jafhffamt spennu og ánægju meðal fræðimanna. Um miðbik greinarinnar varpar Scott þannig fram þeirri áskorun til sagnffæðinga (og um leið annarra fræðimanna) að þeir skrifi sagnffæði af þeim toga sem 4 Joan W. Scott, Parité! Sexual Equality and the Crisis ofFrench Universalism, Chicago og London: The University of Chicago Press, 2005. 5 Þessi bók hennar er þannig nátengd fýrri rannsóknum hennar á femínisma á tímum frönsku byltingarinnar. Sjá bók hennar Only Paradoxes to Offer: French Feminists and the Rights of Man, Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 1996. 6 Joan W. Scott, The Politics of the Veil, Princeton: Princeton University Press, 2007. Þetta er ekld ósvipað þeirri aðferðafræði sem Scott kallar á í sagnfræðiskrifum um kyngervi, að varpa ljósi á undirliggjandi forsendur og hhðar á hugmyndum manna um hvað telst vera karlmannlegt eða kvenlegt. iói
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216
Qupperneq 217
Qupperneq 218
Qupperneq 219
Qupperneq 220

x

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar
https://timarit.is/publication/1098

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.