Islandske Småskrifter - 01.01.1927, Blaðsíða 24

16
Jslandske inntrykk
fulgte hesten, som tok sig frem gjennein ubyg.
den. Der var odslig, men ikke dodt, og det
var fuglene som skaffet liv. Ti ellers var det
smátt med dyrelivet. Padder og krypdyr finnes
ikke pá Island ; rev er der en del av — somme
steder holdes den tam, for pelsens skyld —
en isbjorn driver av og til iland med polar-
isen, men den blir aldri gammel; ellers finnes
der, av ville dyr, en del ren; de stammer fra
rensdyrflokker, som den danske regjering pá
1700-tallet velvillig forte over fra Norge
til Island, men som aldri blev til synderlig
nytte.
Ja, fjellet var odslig, og landet var det vel
ogsá, for det nokterne oic. Men stundom sá
jeg pá det med andre oine, fordi det var stort
og vakkert, renende og rorende, og fordi follcet
sá pá det med andre oinc. Islendingene syn-
ger meget om sitt land, og i deres diktning
kalles det et rikt land, — eller der er ihvertfall
sá intens en kjensle i den, at kjenslen gjor
landet rikt for den fremmedes syn. I et vers
jeg ofte horte, heter det: «Lien min, du
vakre, med bakken den gronne, med bláblom-
sten den blide, med bærtuen den vene, pá dig
lærte jeg som ung á feste kjærlighetens oine,
blomstermoder beste!»