Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1841, Qupperneq 23

Skírnir - 01.01.1841, Qupperneq 23
25 Frá Bretum. JíaÖ inun varla ofhermt, s5 ríkji bretadrottn- íngar sje nú allra ríkja voldugast í heimi. J)a5 er aö sönnu ekkji eíns víölent eíns og Rússaveldi, nje heldur eíns mannmargt og ríkji Kjinverja, því þaÖ er lítib ineír enu 180 þúsundir ferskeíttra inílna á stærö, og mannfjöldinn naumast125 mill- iönir. Enn það er líka hvurkji í víðlendi eínu nje mannmergð, að stirkur ríkjanna er fólgjinn, lieldur í hvurutveggju, og þó miklu freinnr í sið- ferði og meutan, og auðæfunum sem henni eru samfara, og þeírri stjórnarlögun er annast allt þetta. Jvessvegna mundi menn kalla Frakkland jafnvold- ugt ríkji Kjínverja, þó Kjinlaud sje 10 sinnura fjöl- mennara og margfalt vífelendara. Enn það sein gjörir ríkji Breta voldugra enn Frakka, eður hvurr- ar anuarrar þjóðar, er jafnast vib þá í raentun, er bæði mannmergð sú og víðlendi, er á var minnst, og líka sá hlutur, að eígnir þeírra eru um alla veröldu, enn skjipastóll þeírra so mikjill og góð- ur, ab þeír eíga hægt með aö koma þar fram, er þeír vilja. 1 slíku ríkji má nærri gjeta, afe margt inuui gjörast tiðindavert á ári livurju, og so hefir enn verið þetta ár; enn lijer verður þó að eíns drepið á það , er inerkjitegast þikjir. ltáðherrar Viktóríu, drottníugar, sein í firra voru, hafa haldið völdum sinum þetta ár. þeír eru allir úr flokkji Whig-manna (eíns og í firra ér sagt), og eru því heldur firir að koma á nokkrum endurbótum, og jafna lítið eítt frelsi milluin manna. Hafa þeir optast komið sinu fram, enn þó hafa þeír Torys
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.