Reykjavík - 01.10.1910, Page 3

REYKJAVlK
1(37
TÓMSTUNDÍR ERU Því A®
EÍNS MÖQULEQAR,
að Sunlight sápan sje notud.
Mún fjölgar tómstundum vegna
þess, að hun sparar vinnu.
MRUSHT
hin hreinasta sápa.
Halldór Jónsson
sem.ia
Halldór
til
skattaskrá :
Jónsson.
n á leikfimishúsi
afgreiðslu skóla-
styrktarsj óðsreikning :
Jón Jönsson.
9. Kosnir til að
Klemenz Jónsson og
10. Umsóknum um
barnaskólans var vísað
nefndar.
11. Kosnir í nefnd til að íliuga beiðni
um ókeypis grunn undir listasafns-byggingu
Einars Jónssor.ar:
Tr. Gunnarsson, Kn. Zimsen, Kr. Þor-
grímsson.
12. Samþykkt að kanpa eldfastan skáp
fyrir vcrðmæt skjöl og bækur borgarstjóra.
13. Samþ. að gefa Guðbjörgu Guðmunds-
dóttur eftir 162 kr. af svcitarskuld, gegn
því, að hún greiði 100 kr. af skuldinni.
14. Erindi frá Guðmundi Sigurjónssyni
um eftirgjöf á útsvari, var vísað til umsagnar
niðurjöfnunarnefndar.
Brunabótavirðingar þessar samþykktar :
Á húsi S. Björnssonar o. fi. (á Skellil '2280
kr.; E. Erlendsdóttur við Vatnsstig 3639
kr.; A. Jónssonar í Sauðagerði 9510 kr.;
Vilhj. Bjarnasonar Rauðará ífjós og heyhlaða)
5687 kr.; L. H. Bjarnason Tjai-nargötu
14802 kr.; Jóns Þorsteinssonar Laugaveg
10789 kr.; H. Jónssonar Jjaugaveg 14183
6. IJtdregið til innlausnar nr. 23 af skulda-
brjefum Reykjavíkur (út af kaupum Ijaugar-
ness).
7. Erindi frá íþróttafjelögum bsajarins
um vatns- og gasslagning til leiksvæðis þeirra
var frestað.
8. Kosjiir til að endurskoða alþýðu-
°g
Lægebog Fri.
19,000 Skandinaviske Raadgivende Læge-
rf hvis De skriver strax. Saa længe som
Iri| de 10,000 cxemplarer i tilbudet rækker,
vil jeg sende den frit til de som er
lidende og syge paa noget vis, til den som sna-
rest tilskriver mig og beskriver sin sygdom. Denne
bog indeliolder 101 sider praktiske oplysninger og
professionelle raad, som enhver skandinavisk mand
og kvinde burde kjende. Bogen beskriver alle
sygdomme, förklarer alle symptomer, giver orsa-
fen til de forskjellige sygdomme, omtaler hvordan
e kan forebygges, og torklarer hvor mange syg-
domme kan blive helbredet i Deres eget hjem.
Hvis De nu ousker at blive tilbagegivet fuldkommen
lielse og forblive frisk og stærk, saa er dette den
rette bog for Dem og den er aldeles fri.
Min Fremgang er Deres Gevinst.
Min professionelle og finansielle fremgang har
været underbar. Det har Iyktes langt over min
forventning at gjore godt i denne verden, og at
hjælpe lidende medmennesker. Jeg har erhvervet
ikke saa faa jordiske eiendele, íívorfor jeg er tak-
nemlig. For at bevise denne min taknemlighed, og
hvor hojt jeg vurderer de gaver, som er skjænket
°S det store held som jeg har liavt under min
praxis som læge, har jeg besluttet at vise mine
medmennesker en stör velvilje. Jeg har beslut-
tet gratis at hjælpe syge og lidende; Min plan er folgende: Jeg
lover bestemt at bortgive 10,000 Skandinaviske, Raad^ivende
Lægeboger for hjemmet, samt desuden 10,000 frieforsogsbehand-
linger til de förste 10,000 personer, som tilskriver mig og beskriver
sin sygdom. Kun et niedlem i hver familje bor anineíde sig.
En iri forsögsbehandiing for Dem.
Den frie forsogsbehandling indeholder ikke bare en slags medicin,
men den bestaar af mange forskjellige slags, som jeg finder er
nodvendig for Deres tilfælde. Mediciner, som kominer at virke
direkte paa det syge sted, velgjorende mediciner, som vil have en
fordelagtig virkuing paa hele systemet, mediciner som gaar til roden
Fraklip denne coupon, stryg under de sygdomme som
af sygdommen og borttager aarsagen. Lægemidlerne,
som jeg vil bortskjænke er ægte, virkningsfulde og
helbredende; de er resultatet af nutidens lægeviden-
skab. Jeg liar helbredet mange andre. Jeg onsker
at bevise at jeg ogsaa kan helbrede Dem. Vil
De nu lade mig bevise det paa min egen risiko
og min egen omkostning?
Sygdomme som jeg behandier.
Jeg paastaar ikke at kunne helbrede kræft, sped-
alskhed eller uhelbredelige svgdomme, men jeg
paastaar at kunne helbrede — og gjor det —
mange sygdomme, som af andre læger anses uhel-
bredelige, vanskelige, kroniske sygdomme. Jeg
har helbredet tusinder kroniske sygdoinstilfælder,
mange soin det har mislyktes andre at helbrede. Jeg
onsker at bevise livad min behandling kan gjore for
Dem. Jeg onsker at gjore Dem frisk och stærk igjen.
Den frie forsogsbehandling er det bedste og
ínest talende bevis. Jeg sender den til Detn absolut
omkostningsfrit. Jeg betaler selv alle omkostninger.
Vil De blive en af de 10,000 som kommer at antage
dette liberale tilbud, saa tilskriv mig nu i dag, ja
nu saasnart De har læst tilbudet.
Jeg forianger ikke noget.
Jeg modtager ingen betalning, ikke ett ene-
ste ore, liverken tor bogerne elier de frie forsogs-
beliandlinger, som jeg liar beslutfet at bortgive til de lidende og syge.
Jeg onsker at bevise, at min hjemmebehandling kan gjore for Dem,
livad den har udrettet i tusinder andre tilfælder. Ved at bevise Dem
min duelighed, haaber jeg ogsaa at faa bevise dcn til Deres venner
og uaboer. Hvis jeg kan lijælpe Dem, livis jeg kan helbrede dem,
onsker jeg Deres veuskab óg Deres takuemligned — jeg vil at De
skal sige et velvilligt ord om mig til Deres naboer og venner, naar
De har anledning dertil. Dette er alt hvad jeg forlanger af Dem.
Naar jeg siger frit mciier jeg frit.
i sjrorger Eder: Hvem ér doktor Kidd? Han tog sin Doktors-
exainen i Medicinska Universitetet i Edinburgh, Skottland, fik sine
Amerikanska Doktorsdiplofli ved universiteten i Staterna New York,
Maryland og Iudiana, hvor han tildeltes de hogste udinærkelser,
kaltes som protessor 'i patalogi og anatomi til universitetet i Edin-
burgli, men foretrak at blive i de forenede Stater, hvor han allerede
liavde erholt en aldeles enorm praxis.
henviser til Deres tilfælde, udfyld couponen og send den til
Dr.JamesW. Kidd, Rooms 455 Y. Kidd Building. FortWayne, Ind. U. S.A.
Dr. Kidd: Vær saa yenlig at sende mig aldeles omkostningsfrit og portofrit Deres Skandi-
naviske Raadgivende Medicinske Lægebog paa 101 sider, samt en fri forsogsbehandling for min
sygdom. Det er forstaaet at denne værdifulde bog og den frie forsogsbehandling ikke koster
ímg noget, ikke et eneste ore, hverken nu eller senere, og at den paa ingen maade stillermio
í nogensomhelst fot pligtelse til Dem.
Rheumatisme, Nyresygdom,
G'gt, Blæresygdom,
Hudutslet, Hjertesvaghed,
Skrofler, Urent blod,
Katarrh, Kvindesygdomme,
Vattersot, Uvirksom lever,
Hæmorrhoider, Delvis lamhed,
Neuralgi, Lungekatarrh,
Kroniskhoste, Nervositet,
Diarre, Prostatis,
Forstopning Mavekatarrh,
Dyspepsi, Tarmkatarrh,
Hodepine, Malaria,
Svage lunger, Finner,
Faldesyge, Asthma, (Áandenod).
(Skriv navn paa nedenstaaende linje)
(Adresse:)
(Alder)
(Hvor længe har De været syg?)
(Opgiv navn paa ellcr beskriv den sygdom, som de mest Iider af.)
Observer! Hvis De íoretrækker kan de opgive Deres tilfælde i et privatbrev til mig

kr. og B.
Neitað
MagnÚ9sonar á Hverfisg. 1647 kr*
að samþykkja vírðingu á húsi
Gísla Jónssonar og Jóns Guðmundssonar
Laugaveg, vegna ólöglegrar skiftingar.
16. Yísað til veganefndar erindi um veg
ti) aldamót&garðs.
54
að mynd þessi var mikils virði, o» að hún mundi brált veita
honum gull og metorð.
Fólk úr fjarlægnm hjeruðum hópaðist kringum litla
gistihúsið i Nulleparte, og talaði ekki um annað, en þessa
undramynd.
»Stórkostlegt!« sagði það, »birlan yfir myndiuni er
lötrandi«.
»Mjer virðast tjöllin vera l'agurrauð«, sagði einn.
»Rauð!« sagði annar, »þau voru næstum svört í minnm
augum; það er dásamlega máluð mynd at" þrumuveðri«.
»Þið farið báðir vilt«, sagði sá þriðji. »Kvöldsólar-bjarminn
var alveg óviðjafnanlegur. Jeg skil ekkert i þvi, hvernig Iiann
hefir getað málað gullnu móðnna yfir enginu«.
Drengur, sem hafði staðið fyrir aftan hina, hvíslaði i
eyra þess næsta: »Jeg hefi verið þar á hverjum degi, og sjeð
myndina, og hún er aldrei eins i eill skifti og annað«.
Fólkið þyrptist utan um drenginn, og augun ætluðu út
úr höfðunum á því af forvitni.
»IJað er allt af mismunandi dag lrá degi«, hjelt hann
áfrani. »Einn daginn var það grátt og þokulegt, annan dag-
inn var það bjart af sólskini, og þriðja daginn var hvassviðri
og far á skýjunum. Alll af sama landslagið, en i mismun-
andi veðii«.
»IJað er ómögulegt«, kölluðu allir í einu hljóði.
»IJað er þó salt«, sagði drengurinn.
»Hann hlýtur að mála jiað yfir á hverju kvöldi!«
»Við vei’ðum að sjá myndina aftur!« sögðu þeir allir
saman.
Svo tróðust þeir aftur upp á dinnna loftið, eins margir
i einu, og mögulega gálti komist fyrir. Allan daginn og allail
næsla dag var sífeldur straumur upp og ofan þrönga stigann.
Undramyndin.
Eftir
Sarali (Voble-Ives.
Allir ibúar bæjarins Nulleparte voru ákallega starfsamir.
Þeir gáfu engu gaum, nema alls konar vinnu, verzlun og iðnaði,
og gengu um með niðurlút höfuð, hugsandi um það eitt, hvað
þeir væru að gera, og hvað þeir ættu að gera næst. Þeir höfðu
engar tómstundir til skemmtana, og jafnvel ástaræfintýri unga
fólksins voru stutf, og byggð á ver/.lunarlegum grundvelli.
Einn dag kom ókunnugur maður þar í þorpið, og bað
um slóra loftið yfir járnvörubúðinni til leigu.
»IIvað ætlarðu að gera við það?« spurði járnmangarinn.
»Jeg adla að hafa það fyrir vinnustofu. Jeg er málari,
og heiti Fanient«.
Járnmangarinn hugsaði sig um. Nafnið bar fallegan
útlendan keim. Það gat vel verið, að hann væri frægur maður
i löðurlandi sínu, og gæti því orðið þorpinu til upphefðar.
f öðru lagi sá járnmangarinn, að loftið i lnisi hans mundi
gefa dálítið i aðra hönd, og fólk, sem kæmi til að skoða
myndirnar, mundi máske vanta járnvörur, og þar af leiðandi