Tímin - 23.09.1943, Blaðsíða 1

UTGEVARI:
HAVNAR FRAMBURÐSFELAG
Halđaragjald: 2 kr. ársfjórðingin.
í leyssølu: 15 oyr. eintakið.
NUMMAR 30 '
HÓSDAGIN 23. SEPTEMBER 1943
1. ÁRGANGUR
Professor Jac. Worm-MDller
om sine innirykk fra Færøyane
CHURCHILL heldur røðu
ílr Norsk Tindend nr. 297
y •
Færøyene i norsk historie -
Worm-Miiller, er fyll av be-
geislrin^ over det liao haf setl
og hørl under oppholdel, og
óver den straalende gjestfri mot-
lakelse — i pakt med de gamle
norrøne tradisjoner.
— De 28.000 mennesker som
hor paa denue øygruppen i Al-
lanteren er overveiende av norsk
avstainming, sier han i en sam-
lale med »Norsk Tidend«ogdet
følte jeg fra førsle sltind. Fær-
øyane hle soin kjent hehygget
av nordmenn, og de inntar en
framlnedende plass i Norges
storhelslid inntil Norgesveldels
imdergang. I 1709 kom øyene
under dausk adminislrasjon,
men formell setl var de under-
lagt Norge inntil 1814. íkke
minst gjennom den omstridle
skikkelse, kong Sverre, liar k'ær-
øyane spilt en slor rolle. En
kan si al kongSverre paa mánge
maaler er en slags parallel lil
Najioleon. Den førsle kom fra
Færøyane, som var underlagl
Norge, — den andre kom fra
Korsika — som var underlagt
Frankrike. Og ’for hegge er det
fælles, at. de lærde strides øm
hvorvidt de skal karaklei'iseres
som ødeleggere eller befriere.
Bjørnson skildrer som hekjenl
i et dikl kong Sverre som den
frie bondeslands grunnlegger.
Han banel veien for del høvding-
løse Norge. Ivong Sverre ílkk
sin 0|)|)dragelse og sin presle-
utdannelse |)'aá Færøya, |>a:t del
gamle historiske sled Kyrkjebø,
hvor kongsbonden Joannes Pa-
turson i ðrag residerer i el miljø
som fullstendig domineres av de
gamle tradisjoner.
Sverreminnene
Det erda ogsaa Sverreminnene
som er besl bevarl i tradisjonene
Hesar seinaslu dagarnar hava
Russarnir sagl frá, at teir hava
tikió aftur meira enn 1000 býir
og -bygdir um dagin. Millum
teirra, ið leir tóku fyrradagin,
var Chernikow í Ukraine, ið er
ein av elstu býum Russlands.
Russarnir ganga nú skjólk fram
og nærkast Dniepr, har laó eru
líkindi lil al Týskurin steðgar.
Aflaná al teir Sameindu byrj-
aðu álo|Við av nýggjum við Sal-
erno, fór Tyskurm í holt Við at
flyla herin longur noróur, bar
paa Færøvane. Fn annen ling
søm viser hvor nær Færøyane
staar oss, er at de er den ene-
ste del av del gamle Norgesvel-
del som ubrult har feiret Olsok-
dagen. Olai-feslen, som deir
kalies, er 'den store nasjonale
samlingsdag. ()g da vi i Norge
tok o|)|) igjen feiringen av denne
dagen, var del inspirerl fra Fær-
oyane.
Fojkedansene fra middelalde-
ren med kveder er bevart bedre
her enn noe annet sted. Det
var en o|>j)levelse aa se færøy-
væringeue i sine nasjonaldrakter
danse kjededanser, »Slagel ved
SvoldeV« og alle de andre, mens
kvedene Idir resilerl. Det gjor
et slerkt-' innlrykk ' aa se vaare
slammefrender ule paa disse
ene i Allanterhavel danse lil
kveder, som knýtler seg til vik-
tige hegivenheler i Norges hislo-
rie. Og selvom 'ínin lur fant
sted i det tyvende aarhundre,
følle jeg meg faktisk ofte full-
stendig hensalt til sagatiden. Jeg
har alt nevnt dausene. Jeg vil
iieller aldri glemme da jeg salt
ute hos den gamle kongsbonde
Patmson i hans gamle trehus
paa Kyrkjebø fov aa si adjø.
Jeg saa meg omkring:
Der laa ruinene etter den el-
sle kirken, der var murene av
domkirken, som aldri ble ferdig-
bygd, og der vart den gamle
\ røykslova reist i norsketømmer
for 7 — 800 aar tilbake, og den
eldgamle slein-ovnen som eller
sagnet kong Sverre engang skal
ha gjeml seg- i, ’ og her ligger
bispegaarden. Kyrkjebø var i
del hele el kultursehtrum, en
kan kalle det Færøyanes »uni-
versilel«. Sagnet forteller, at
denne røykstova kom drivende
fulll ferdig fra Norge, men det
er vel lite sannsyniig. Sikkert
økið verður stvttri at halda.
Onglendingar siga al Týsluirin
er farin úr Neapel.
Ur Sardiniu llutlu Týskarar-
nar, fyji nøkrum døgum síðan,
yvir á Korsika; har eru leir nú ,
í stríði við l'ransar, ið eru setlir
á Iand úr Afriku, og italskar
soldátar, ið Vóru á oynni. Tað
sigsl at Týskurin ætlar at flýggja
inn á meginlandið.
Teir Sameindu siga seg liava
likið fleiri ilalskar oyggjar í
Ægæarhavinum.
Týsdagin hell Churchill løðu
fyri Undirhúsiuum um kríggs-
sløðuna. Hann si'gði m. a. al
teir seinaslu 4 mánaðarnar var
einki skij) søkl í Norðurallants-
havi; leir Sameindu bygdu nú
so nógv ski|), al teir sk'jóit høvdu
bøll aflur allar niissii undir
krígnum.- I'eir lýsku kavhálar-
nir vórn deils søl.lir, deils heim-
farnir, lí al Ivir cinki ktindu
gera á haviuum m(>ll leirra Sam-
eindn verju. Tað vóru ló dømi
1 iI, ið sýndi, al Týskur.in var
farin al nýla nýggjan veiðuháll,
men leir Sameindu fóru skjóll
al linna okkurl aflurímóli.
Loflslyrki leirra Sameindu var
nú 4 feróir l'ýsklaiuls.
Síðan talaði hann um Ilaliii
og Radogliøstýrið. Teir inenn,
ið vóru komnir úr Itaíiu lil
Madrid til at samráóast við
Onglendingar um frið, bóðu um
al sle|)j>a u]>|)í kríggið við teim
Sameindu lil al reka ’l'ýskin úl
av landinum. Samráðingarnar
málli fara ógvuliga loyniliga
frain, fyri al Týskararnir, ió
vóru í hópativli í Ilaliu og ser-
liga í Roin, ikki skuldi fáa ill-
gruna av nøkrum. Ætlairin var
al slepj)a eina amerikanska fall-
skýggjadivisjón nióur yvirRom,
tá ió frióurin varð kunngjørđur,
til at beina fyri Týskinum, men
tá bevói hann longu likið allar
flogvøllirnar rundan um býin,
so har var einki at gera.
Al teir\gjørdu landgongdina
við Salerno var tí al llogjagar-
arnir ikki rukku longur norður;
har hevói verið øðiliga harl
slríð vió stórum missum, og eina
Á lingborði liggja í ár fleiri
mál, sum Havnar Framburðs-
felag hevur reist á tingi, og eru
tey øll hvørt í sfnum lag týd-
ningarmikil mál. Vit skulu á
hesum sinni berl nema leysliga
við tey.
Studningur til velting og
vegabygging.
Ilella mál varð umlalaó í sein-
asla blað. Vit undirslrikaðu,
hvussu neyðugt tað Var al sela.
aiheiói í verk, sum bæði kundi
geva fólki inniløgur og sam-
síundis byggja la.nd okkara úl.
Skúlabekurnar.
Skúlabókaneyóin er øðiljg nú
og má avhjál|)ast. Samstundis
eru løgi til at gera lað, sum
.langt síðani sluildi verið gjørt:
Fáa skúlum okkara før-
.oyskar bøkur. Tann hjálp, sum.
higartil hevur verió veill, er ov
líð hevði Týskurin næslan fingið
yvirlakið, men tá ið hin Sam-
eindi flotin legðist til at skjóta
U|>pá land,samstnndis sum 1500
lons av bumbum vórðu slej)t
niður yvir bin lýska lierin,
málti hanu dvína. Hetta er hin
sløisla landgongd, ið nakra tíð
er gjørd.
Avgjørl varð í friðarsáltmála-
num, at Mussolini skuldi vcrða
handaður yvir lil teirSameindu
aftan á al friðarsáttmálin var
undirskrivaður, og vaktarmenn-
inir skuldu skjóta hann, um
roynt varð al sle|>pa lionum út
úr fongslinum, mcn korlini eydn-
áóisl lað Týskarunum at fáa
falur á honuni.
Á Siciliu mislu Ásarmeniyinir
160.000 manns dripnar, særdar
og fangaðar; helta -var meira
enn 4 ferðir so nógv, su*m teir
Sameindu mistu.
Tær atsóknir, ið gjørdaf vera
í Italiu nú er.u ikki »second
front«, men bei t fy rireikingar;
tó aí tað verður harðliga kravt
av mongum, at fáa hann sum
skjótast, vil h.au u ikki verða
sellur í verk, fyrr enn líóin er
búgvin til eitt høvuðsálop á
Euroj)u bæði veslantil og sunn-
anlil ísenn. Hetta fer ikki at
vera ein lætt fyriløka; tað harð-
asla og blóðigasla slríói er eftir
enn.
Hesa ferðina skuldi Týskíand
kúgast so, at hin j)reussiski-nazisl-
iski andin alđri skuldi fáa høvdið
fyri seg aftur.
Áðrenn árið vai'A úti, ællaði
hann al koma á fun.d við Slalin
saman við Roosevelt.
lítil, og hin slørsli vansin vísir
seg nú vera at fáa bøkiirnar
prenlaðar. Tí skjýtur Framburðs-
felag upp, at tingið selir egna
|)rentsmiðju á slovn lil at gera
hesar bøkur, alt ])rentingárarbeiði
fyri tingið og annað. At »Dim-
malættingcc finsl ^at hesum og
lieldurfyri, alamboð ikki kunini
útvegasl, er einans eilt prógv
fyri, hvtissu nógv teir menninir
eru úti um seg.
.Hvalatvøst til døgurðamat.
Frainburósfelag beilur á lingið
um æntin at fáa hvalabáta-
eigararnar al sela bátarnar í
drift til várs elln sjálvt skipá fyri
stórhVala veiðu, soleiðis iil tvøst —
soframt líkindi í heila tikið eru
til lað — kann veróa lælllingin
og bílignr døgurðiipiatur.
Feriulógiu
hevur ikki virkað væl, og hevur
(Framli. innaní)
(Framh. innaní)
Chernlkow
øy-<l.
Framburðsfelag
leggur mál inn á ting