Islandske Småskrifter - 01.03.1927, Blaðsíða 31

Planteriket
31
friskgranne farve. Gresset er meget tett, og ofte
fint og lavt.
Island er egentlig utenfor skogbeltet, og der
finnes bare kratt. Det vokser især pá varme,
beskyttede steder i dalene. De allerstorste kratt
kan kalles skog (som f. eks. skogen pá Hallorms-
staður). Skogtreet er bjerk, og innimellem finnes
rogn og pilarter. I Landnámaboken sies der at
Island var skogvokset «mellem fjell og fjære».
Dette má forstáes pá den máte at der fantes skog
fra kysten og op til liene, og videre op efter liene,
om forholdene var sá rolige at bjerken kunde være
i fred der. Pá de ytterste odder mellem fjordene
som f. eks. Keykjanes og i Vestfjordene, bar der
aldri vært skog, eller nogen nevneverdig tre-
vekst. I det indre hoiland har der heller ikke
vært skog.
Krattene er gátt sterkt tilbake, mest pá grunn
av misbruk, men ogsá pá grunn av naturens barsk-
het. Nár krattet er odelagt, hender det at jord-
bunnen slár folge, og efter nogen tid er der ikke
annet tilbake enn den stenete undergrunn.
Pá fjellene er der ogsá fattig vegetasjon, dan-
net av moser, dvergpil o. s. v. Spredt voksende
planter treffes helt oppe pá de hoieste fjell. Hvor
der inne mellem fjellene finnes steder, som har
nok av lys og varme, og le om vinteren, er der
som oftest frodig vegetasjon.
3 — Islands Geografi.