Rit þess (konunglega) íslenzka Lærdómslistafélags - 01.01.1787, Síða 10

XIII
ícm í>ifte tre, og oifcr, at ^aamiDÍett er,
og boc aítiC* agtcíS for bct 6ctt)öeíigjle, metx
@0e6mget öeritnoö for öct rittgejíe af
lattöð J?)o»cö íOlcerittgðtni&íer, farnt at 2an»
öet fttttDe rigdigcn forferge i öet minbflc
ctt bobbeít golfeincettgöc, tntob öen, fom Det
nogcnftnDc forftctt £at>er ffaot, i galtt Der
anoenDtcð en ftorrc gtiib paa UatiDDcttgctð
UömDelfe og gor6eí)ri'ng. 2tarfagerne til
^ðlanDð ficDfc aftagenOe SJSelmagt Iceggec
Jpr. 5lnttmanDen tpDeligctt for S)agcn, og
Dccij'er, at iffe faameget Díatttrenð Oleoolttf
tioner, fottt aíle octropcrcDc JpatiDcIö = <2otn»
pagnterö nforattDrcDe ðRapitner, altiD at fo»
retrotffe gifferierne foc fianDbrttget, og oeD
alle optaMtfclige SOíiDtcr alíene at opmuntre
ftinc paa SattDbrugetð SSefofitttng, erc Den
fornctnfle og fattDe 2(arfag til Den ©cuö
af (SlenDigbcD, til (wilfeti 3ðlanD eftcr*
^annben er neDjittnfct. Dcrfsoð oifeð og
anDre tiIileDcnDe betpDeligc UorDener i Díce»
riugðtttiDIcrncð SSntg. 5Deg er Dct laugt
fra