Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.10.2006, Qupperneq 92

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.10.2006, Qupperneq 92
DAGNY KRISTJANSDOTTIR eitthvað kannast, sendi það til dvalar í dulvitundinni og held því frá minni meðvituðu tilveru. Drengurinn sem ahieitar þrá sinni til föðurins mjmdi fremur segja að hann hefði aldrei elskað föðurinn og aldrei misst neina ást. Þessi tvöfalda neitun virkar í raun eins og játun eða staðfesting á því að engin sorg sé til staðar og ekkert að syrgja, ekkert hefur gerst. En það er blekking. Mikið hefur gerst. Með því að banna ástina á viðfangi af sama kyni getur hinn þunglyndi tekið missinn eða þann sem hann hefur misst inn í sjálf sitt og þannig þarf hann eða hún aldrei að syrgja þann sem hvarf. „Þunglyndið er bæði afneitun á sorginni og innhverfing á miss- inum, eins og í dauða sem ekki er hægt að syrgja,“18 segir Judith Butler. Sams konar svarthol í sálinni kallaði Jean Paul Sartre „neindina“ og sagði ljóðrænn: „Tómið hefur hringað sig saman í hjarta verunnar eins og ormur.“19 Juha Kristeva talar um svipað fyrirbæri í bókinni Soleil Noir (1987, Svört sólj og kallar það „Hlutinn“.20 Ef Sartre og Buder eru tekin á orðinu er hægt að spyrja sig hvort þunglyndiskenningar þeirra þýði í raun að við höfum öll gert hin sam- kynhneigðu viðföng ástarinnar sem við misstum að hluta af sjálfi okkar og þar búi það eins og tóm sem holar innan alla merkingu? Þunglyndinu hefur þá verið gefin nánast verufræðileg staða og það held ég að Freud hefði seint samþykkt af því að það stangast á við þá hugmynd hans að sálarlífið, líka þunglyndið, sé alfarið byggt á átökum og þar af leiðandi breytanlegt. Ef þessar kenningar eiga að gilda um alla, alltaf og alls staðar harðnar enn á dalnum því þunglyndi, hvort heldur er sem sálarástand eða form- gerð persónuleika, er ekki eðlilegt heldur óeðfilegt ástand hvort sem talað er run það í þröngum eða víðum skilningi. Það hefnr heldur ekki árað vel fyrir allsherjarkenningar upp á síðkastið. En að þessum fyrirvör- um gerðtun verður að segjast að í kenningum Judith Butler felast ákaf- lega áhugaverðar víddir. Grunnhugmynd sálgreiningarinnar er að upp- haflega sé kyn okkar óráðið og allir tvíkynhneigðir. Ef hið elskaða og 18 Mdancholy is both the refusal of grief and the incorporation of loss, a miming of the death it cannot moum.“ Judith Butler, ,JVIelancholy Gender/Refused Identi- fication", bls. 251. 19 Dagný Kristjánsdóttir, Kona verður til, bls. 344. 20 Sama rit, bls. 209-217 og bls. 413-416. Hinn þunglyndi getur unnið sig út úr dep- urð sinni þegar og ef hann lærir að taka hina táknrænu reglu eða tungumálið gilt sem uppbót fiTÍr missinn og tala um missinn frekar en að vera í honum, samkvæmt Kristevu. 9°
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180

x

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar
https://timarit.is/publication/1098

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.