Atuagagdliutit

Árgangur
Tölublað

Atuagagdliutit - 26.10.1983, Blaðsíða 56

Atuagagdliutit - 26.10.1983, Blaðsíða 56
POSTBESØRGET AVIS STATSBIBLIOTEKET UNIVERSITETSPARKEN 8000 ÅRHUS C nunavtine avisit sujugdlersåt — Grønlands første avis Labradorimut atuartitsiartortut Kalaallit ilinniartitsisut marluk Ivalo Egede aamma Elisa Petersen Labradorimut aallarput Nainime atuartitsissallutik Taama angalatitsineq Inuit Kattuf- fiata kulturimut, oqaatsinut atuar- titaanermullu ataatsimiititaliaata aammalu Namminersornerullutik Oqartussat suleqatigiinnerisigut piviusunngortinneqarpoq. Nam- minersornerullutik oqartussat a- ngalaneq akilerpaat, LIA-llu naju- gaqarnerat akilissallugu. Labradorimi illoqarfiit anner- saanniissapput, Nain-imi. Nain 940-nik inoqarpoq, aalisakkanillu suliffissuaqarfiulluni. Alaskamit Sisimiunukurtuqassooq Ukiormanna siullermeertumik Ala- skamit Sisimiuni Kn. Rasmussen-ip Højskolianut atuariartortoqasso- oq. Taama nalunaarpoq Hjalmar Dahl, Inuit Kattuffiannit. Siornati- gut Canadamit nunatsinnut atuari- artortoqartarsimavoq, aammalu kalaallinik Alaska-miittoqartarsi- Dette arrangement blev til ved sam- arbejde mellem udvalget for sprog- kultur og undervisning under ICC og Hjemmestyret, både KUD og Erhvervsdirektoratet. Hjemmesty- ret betaler rejsen, mens opholdet betales af LIA. Opholdet vil have base i Nain, som er den største by i Labrador med 940 indbyggere. Man lever af fiskeri og fangst og der er fabrik, hvor der arbejdes med ør- red, laks torsk og kammuslinger. Fra Alaska til Sisimiut For første gang kommer der en re- præsentant fra Alaska på udveks- ling til Sisimiut i år. Der har før væ- ret udveksling mellem Canada og Grønland, og der var tre lærere i Barrow, Alaska herfra sidste år, si- ger Hjalmar Dahl fra ICC. I forbindelse med den nuværen- de Canada-tur har man oprindeligt tænkt på Inuit Cultural Institute, i Nordvest territoriet. Men det måtte man gå bort fra igen. Der er imid- lertid flere kulturelle højskoler i Ganada. Desuden ser man gerne i ICC at man i Canada og Alaska Elisa Petersen. etablerer lignende samarbejde mel- lem de politiske organer og ICC’s komite, som man nu har fået skabt her i Grønland, siger Hjalmar Dahl. Ivalo Egede. malluni, soorlu siorna Utqiarvik- miittoqarsimavoq ilinniartitsisunik pingasunik. Siullermilli tassa Ala- skamiunik nunatsinnukartoqasso- oq atuariartortumik. Ilisimatusarfiit paarlaattarnerlu Canadaliartitsiniarnermi siuller- mik tunaartarineqarsimagaluar- poq Inuit Cultural Institute, Ka- ngerlinermi Canadap qeqqatu- ngaani inissisimasoq. Tamannali ajornarallarsimavoq. Hjalmar Dahl oqaluttuarpoq Canadami Saqqami nioqqutissiorfik Saqqap aalisakkanut neqinullu nioq- qutissiorfittaassaa ukiap ingerlanera- ni inerneqassangatinneqarpoq. 1,8 mio. kr-inik akeqarsimavoq, qeritit- siveqarlunilu, taamalu aamma qeri- terisinnaassalluni. PiginneqatigiifFik »Vaigat« sana- titsisuusoq atulerniariarpallu nioq- qutissiai nioqqutigineqalersinnaas- sapput. Sanaartukkamut aningaa- sartuutit 7114 procentii Namminer- sornerullutik Oqartussanit akilerne- qarsimapput. »Vaigat«-ip nammi- neq 2'A procentit akilerpai sinnerilu kommunep akilerlugit. Produktionsanlæg i Saqqaq Saqqaqs nye produktionsanlæg til fisk og kød forventes at blive færdigt til efteråret. Det koster 1,8 millioner kroner og indeholder frysekapacitet, således at det kan tage imod råvarer hele året. Det er andelsforeningen »Vaigat«, der står for anlægget og som skal sør- ge for, at produktionen kommer igang og at produkterne kan afsæt- tes. Hjemmestyret betaler 71 1/4 pro- cent af udgifterne til anlægget. »Vai- gat« skal selv betale 2'A procent og kommunen betaler resten. pk. Ny kirke i Qaarsut Befolkningen i Qaarsut ønsker sig en ny kirke i stedet for det nuværen- de skolekapel. Landstingsmedlem Pavia Nielsen har nu fremlagt øn- sket i Landstinget, og det vil indgå i de kommende drøftelser i finansud- valget forud for anden behandling af finanslovsforslaget for 1984. Både Siumut og Atassut stiller sig positivt til tanken. For Inuit Ataqa- tigiits vedkommende ønsker man en samlet vurdering af behov for kirkebyggeri i alle kommuner, ind- en man tager stilling. — Vi ser lyst på fremtiden for vo- Atuagagdliutine neKerorut pitsaussumik sukasumigdlo takuneKartarpoK Alaskamilu ICC-p kulturimut atu- artitsinermut oqaatsinullu ataatsi' miititaliaata naalakkersuisunik (oqartussaasunik) suleqateqarniS' saat anguniarneqartoq, soorlu nu- natsinni taamaalersimasoq. Labra- dorimi ilisimatusarfik ateqarpoQ Toornaarsuk, Quebec-ip avannaa- ni avataq. Alaskamissaaq ilisima- tusarfiit arlaqarput. Naggueqatigif tassuunattaaq ilisariinnissaat angU' niarneqarpoq. Elisa Ivalulu inger- lalluarilittoq Labradorimit tusar- tarnissaq qilanaarnaqaaq. -inna res bygd og håber, at ønsket om en ny, smuk kirke kan realiseres inden for de nærmeste år, hedder det fr® menighedsrepræsentationen 1 Qaarsut. p- Saqqarmiortaartoq Ukiorpassuarni Narsami juu- muujusimasoq Laura Sebulon- sen septemberip 14-ani saqqar- miumik nersornaatisivoq. Laavara Qaqortumi ukiuni marlunni ilinniartooreerluni 1934-mi Narsami juumuun- ngorsimavoq, juumuutullu a- torfeqarsimalluni soraarnin- ngornissani tikillugu. Taamani nakorsaqarsimanngilaq ikiorte- qarsimananiluunniit. Ulloq manna tikillugu Lauvara suli su- lisarpoq. Narsami Henrik Lundip katersugaasiviani. Laa- vara 70-inik ukioqarpoq. Fortjenstmedalje Den 14. september fik Laura Se- bulonsen Narsaq tildelt den kongelige fortjenstmedalje af anden grad med krone. Laura er udlært som jorde- moder i 1934 efter en toårig ud- dannelse i Qaqortoq. Siden har hun været jordmoder i Narsaq indtil hun blev pensioneret. Der var dengang ingen læge eller sy- geplejerske. Laura arbejder nu i Henrik Lunds museum i Nar- saq. Hun er 70 år. TU Labrador for at undervise To grønlandske lærerinder Ivalo Egede og Elisa Petersen er rejst til Labrador for at undervise på skolen i Nain.
Blaðsíða 1
Blaðsíða 2
Blaðsíða 3
Blaðsíða 4
Blaðsíða 5
Blaðsíða 6
Blaðsíða 7
Blaðsíða 8
Blaðsíða 9
Blaðsíða 10
Blaðsíða 11
Blaðsíða 12
Blaðsíða 13
Blaðsíða 14
Blaðsíða 15
Blaðsíða 16
Blaðsíða 17
Blaðsíða 18
Blaðsíða 19
Blaðsíða 20
Blaðsíða 21
Blaðsíða 22
Blaðsíða 23
Blaðsíða 24
Blaðsíða 25
Blaðsíða 26
Blaðsíða 27
Blaðsíða 28
Blaðsíða 29
Blaðsíða 30
Blaðsíða 31
Blaðsíða 32
Blaðsíða 33
Blaðsíða 34
Blaðsíða 35
Blaðsíða 36
Blaðsíða 37
Blaðsíða 38
Blaðsíða 39
Blaðsíða 40
Blaðsíða 41
Blaðsíða 42
Blaðsíða 43
Blaðsíða 44
Blaðsíða 45
Blaðsíða 46
Blaðsíða 47
Blaðsíða 48
Blaðsíða 49
Blaðsíða 50
Blaðsíða 51
Blaðsíða 52
Blaðsíða 53
Blaðsíða 54
Blaðsíða 55
Blaðsíða 56

x

Atuagagdliutit

Beinir tenglar

Ef þú vilt tengja á þennan titil, vinsamlegast notaðu þessa tengla:

Tengja á þennan titil: Atuagagdliutit
https://timarit.is/publication/314

Tengja á þetta tölublað:

Tengja á þessa síðu:

Tengja á þessa grein:

Vinsamlegast ekki tengja beint á myndir eða PDF skjöl á Tímarit.is þar sem slíkar slóðir geta breyst án fyrirvara. Notið slóðirnar hér fyrir ofan til að tengja á vefinn.