Tímin - 23.09.1943, Side 3

Nr. 30. 1. árg
TÍMIN
23. september 1943
minner fra sagaliđeii gjorde, kom
der plutselig »grinđebud«. Ro-
pet gikk fra mann til mann.fra
lnis lil bus — Hvalen er kom-
met og er inne.slengt! k'fa alle-
bus kom kareile springende med
siue spyd og barpuner lil baa-
tene, klædl i sine brune kofter,
i sine svarte bukser, brune ull-
sokker og skinnsko — det var
aldeles som bentet ut fra saga-
en. »Grindebudet« er i del bele
elt færøyisk fenomen — der finns
ikke noe tilsvarende andre ste-
der. De stenger inne opplil 1(X)0
delíiner paa en gang, og bele
fangsten er smillet4$t en ai beids-
rus som er utrolig for en uten-
forstaaende. Og en av de ling
som slo meg var del renl kom-
munisliske fordelingsprinsipp av
fangslen, alle faar sin del, fra
de som fangster til spebarn og
lilfeldige gjesler. Grindefangslen
er fofresten et meget vigligl ledd
i næringslivet paa Færøyane, og
del er derfor der foreligger inn-
gaaende lovbestemmelser angaa-
ende utbyllet.
Veldig interesse for Norges kamp
— Hvordan stiller færøyvær-
ingene seg til Norges sak?
— Jeg bar aldri batt forsam-
linger som bar lyllet saa an-
-spent og inleresserl. De kunne
slaa som sild i lønne i lokalet,
ja, langl ulenfor lokalet,
og jeg liadde faklisk innlrykk
av at jeg kunne tall bele nalla.
Paa Sandøya var der f. eks. ar-.
rangerl et stort folkemøte, og
vis der hadde værl solvær, ville
der nokk vært tusener av men-
nesker. Men der kom en for-
ferdelig slorm, og regiiel bøljel.
Selv maalle jeg reise med et
krigsskip, en molorbaal kunne
ikke klare del. Der var kom-
met mange bunđre mennesker
til øya — lioss været.
»Del nýtler jo ikke aa tale
ber,« sa jeg til dem — for del
fantes ikke slort nok lokale.
Men møtel ble boldl. Jeg slo
i bislaget til et skolehus — og
lilbører'ne slo i frilufl. 'I'alen
varle i en time, isledenfor en
halv. I slorm og regn slo de
der — et auditorium av Guds
naade — og lytlel. Og saa sang
de »Gud signe Noregs land« og
»Ja, vi elsker« — tosanger som
færøyværingene elsker. I del
bele hadde jeg inntrykk av, at
đer var en levende inferesse for
vaar kamp — og de ville gjerne
vile sannbeten om Tyskland og
nazismed.
Og el annet eksempel, som
ogsaa skapte sagastemning: Da
jeg kom til Klaksvik, som er en
stor fiskerbygd — var alle flag-
gene beist, og bygdens fremste
menn var møll fram i sine na-
sjonaldrakter, for aa ro meg ut
lil de saakalte »Islandslomtene«,
som var »Slasjon« for islendin-
ger paa vei til og fra Norge.
Det var et typisk ulslag av den
straalende gjestfribet og forslaa-
else som man blir møtt med
overalt. Man følte at mah var
bos gamle ?lektninger.
— Har okkupasjonen' brakt
noen forstyrrelser i det daglige
> liv?
Okkupasjonen
— Som en vet, ble Færøyane
okluipert like eller 9. april av
britiske tropper, men del var,
som jeg sa til dem — faktisk
ingen okkupasjon i ordels tyske
betydning. Forholdet mellom be-
folkningen og de utenlandske
soldater var ulmerkel. Okkupa-
sjonen bar paa sell og vis førl
til et visl økonomisk oppsving,
men’en kan aldeles ikke karak-
lerisere det som noen høykon- .
junktur. Paa den annen side
maa en ikke seborl fra al Fæi>
øyane bar ofret noe i denn kri-
gen: En rekke verdifulle far-
tøyer er gaalt laptog.flere Inin-
dre sjømenn bar mistel livet.
— Var De i kontakt med de
britiske tropper?
— Ja, jeg boldl elter oppfor-
dring en rekke foredrag for dem,
og jeg lalte ogsaa-i »FriIt Dan-
mark«. Amlmanu Hilbertbrakte
i sin lakkelale en varm byldest
til Norge. Blant danskene mølle
jeg slor velvilje og forstaaelse
for Norges kamp.
Tilknytningen til Norden
— De bar innlrykk av Fær-
øyane føler seg knyttet lil de
nordiske land?
-— Absqlull. Del er ikke tvil
om aL'færøyværingene, likesom
Island, ønsker aa lilbøre det vi
kalier Norden. De føler seg
som en ulposl for nordisk kul-
tur i Allanleren. En skal ogsaa
lniske paa at det færøyiske
spraak naa er gjenreisl, og selv-
om befolkningeu er faalallig, eier
deir en skjø’nn og rik moderne
1 itteratnr. Del aandelige liv er
i slerk veksl, og der foregaaren
bemerkelsesveidig nasjonal nl-
vikling. Fæi øy væringene er bver-
ken dansker eller nordmenn
eller islendinger, det skal vi
væie o]nnerksomme paa.
Den politiske stilling
— Der er er i all fire parlier.
Del slørste billil bar vært Sam-
bandsparliel, b vis første program-
post er samarbeid med Dan-
mark. Saa kommer sosialdemo-
kralenc, som. ogsaa gaar inn for
lilknylning lil Danmark, men
som arbeider for større fribet.
Dernæst kommer restene av det
gamle selvstyrepartiel, sóm ar-
beider for en forbundsstat i til-
Skipshandilin
hcvur stórí úrval av
dekksgløsum, í ymsum stødd-
um við metal flansum, logg-
línur,flagglínur,húkar,karbid-
lampur, eldsløkkjari við eyka-
fylling, skipsblokkar einkultir
og dupultir 9”, klódir, bluss-
kannir, oljusproytir, dveylar
við skøftum, skipsrættur,
dekkspípur, undirklæðir og
yvirklæðir, oljuklæðir, patró-
nir kal. 12 ,og 16.
knytning til Danmark. Saa bar
vi det nye parli, Folkaflokken.
Del bestaar av Joannes Patur-
sons lilbengere paa den ene
side, og paa den andre vinnu-
tlokken (næringsparliet), som
beslaar av kjøpmenn, redere,
fiskere o.s.v., Delje sisle par-
liel gaar naa til valg paa at un-
derkrigen skallagtinget oppnevne
styrfet for Færøyane, og ikke
amlmannen.
I det bele kan en si at deter
el alminnelig lcrav aa oppnaa
en friere stilling overfor Dan-
rnark, og'det er delte valgkam-
pen dreier sig om: En friere,
eller en bell selvstendig stilling.
Del er bare disse lo allernativer
som foreligger.
Og tilslutt vil jeg gjerne bringe
en hilsen fra Færeyane til alle
nordinenn. Etter at jeg haddeholdt
mitt siste foredrag om krigen,
lioldt generalkonsul Pettersen,
som er formann i Folkaflokkpn,
en straalende tale og had meg paa
vegne av det færøyiske folk aa
bringe en hilsen til hjemmefronten
for ,,de lys den liadde tendt“, og
til uteíroníen med haap om Nor-
ges snarlige befrielse.
Framburðsfelao...
(Framh. frá forsíðuni)
Havnar Framburðsfelag við sín-
um uppskoti um al fáa hana
tikna til viðgprðar av nýggjum,
ællað al fáa eina broyting í bana,
soleiðis al bon — møguliga við
feiiumerkjum — gerst meira
rætlvís.
Rúsdrekkalógin.
Felagió mælir til at fáa bølt
um drykkjuóskilið við at seta á
stovn rúsđrekkamonopol við
strangari eftiransan.
Her er at vóna, at allar góðar
kreftir ganga saman til al fáa
eitt golt úrslit burlur úr besum
lýdningarmikla máli.
Inntøkumál.
Felagið belduiyat tingið eigur
at vinna sær inntøkur eisini á
annan báll enn nú, og skjýtur
lí uppá stempilgjald og lottarí,
suui innløkukeldur, ió verða
nýllar í øðrum londum.og náttúr-
ligá skuldu verið skaptar í Før-
oyum eisini.
Svartir oljufrakkar
oul oljuklæðir
arbeiðsklæðir
C. C. JOHANSEN Telefon 30
Teir vilaituu
K.
-skógvarnir
til konufólk sum mannfólk sita frálika væl
og eru gjørdir úr besta tilfari.
Nic.Joensens Eftf. Tórshavn
Teir tola vask!
Vakrir kjólar av tvisti og bummull verða at fáa ein
lampur
Heimsins bestu!
Allar vanligar støddir.
Upplag hjá:
Mosbjerg Christensen
installatøri í Vági
M. Magnussen
installatøri á Tvø.royri
J. F. Kjølbro
keypmanni í Klakksvík
Hans Gaard
installatøri í Havn
Frithiof Wellejus
Mltr.
PERSÓNKOYRING
WILLIAM SLOAN
327
av teim fyrstu døgunum
Firma Hans Joensen Teleýon 18
Konufólkakjólar
1 keildsølu
JÁKUP JENSEN
TLF. 439.
GÓLVTEPPÍ
i øllum støddum í stórum úrvali.
B. A. Samuelsens eftf.
Telf. 42. Tórshavn.