Tímarit Verkfræðingafélags Íslands - 01.02.1934, Blaðsíða 19

T í M A R I T V. F. I. 1 9 3 4.
B. Bemerkninger angaaende det hensyn som ved
utbygning av det förste anlegg i Sog bör tas til frem-
tidig utbygning av de övrige fall m. v.
Allerede ved ulbygning av det förste kraftanlegg
i Sog maa man lia for öie, at de övrige fall i Sog
fremtidig kan bli utbygget og at der da vil bli spörs-
maal om samdrift mellem anleggene. Det bör derfor
allerede nu overveies om det er hensyn at ta til den
fremtidige samdrift og om dette i saa fall kan skje
uten nevneverdig forökelse av omkostningene ved
förste utbygning.
For det förste maa tas hensyn til at den nödven-
dige driftvannföring for de nedre anlegg kan slippes
forbi de övre anlegg, om en eller flere av maskinene
i disse maa settes ut av drift. Baade ved Ljosafoss og
dammalternativet for övre anlegg vil dette kunne
slcje ved dammens valselöp og luker. Ved tunnel-
alternativet maa det skje gjennem driftstunnelen, for
at man ogsaa ved lav vannstand i Thingvallavatn
skal kunne slippe vann forhi. Blir dette anlegg ut-
hygget först, kan utförelsen av de for vannets forbi-
slipning nödvendige innretninger utstaa til et senere
tidspunkt, men der maa ved den endelige utforming
av planene tas hensyn til at de senere kan innbygges.
For det annet maa overveies hvorledes den for
samtlige anlegg nödvendige maskinreserve kan op-
naaes med de minste omkostninger.
Naar man faar flere anlegg vil det nemlig med-
före betydelige omkostninger at ha et reserveaggre-
gat i livert enkelt anlegg. Disse bör derfor om mu-
lig utföres saaledes at maskinaggregatene i de for-
skjellige anlegg danner innbyrdes reserve for hin-
annen. Delte kan skje ved anleggene i Sog, naar Ulf-
ljótsvatn utnyttes som dögnreguleringsmagasin.
Samdriftcn mcllem anleggene, som normalt bör
baseres paa at anleggene til enhver tid utnytter den
samme vannföring, vil nemlig da i paakommende
tilfelle ogsaa kunne skje paa den maate at enteu
övre anlegg drives med jevn drift hele dögnet og
anleggene nedenfor Ulfljótsvatn overtar hele varia
sjonen i belastningcn innen dögnet eller omvendt.
Belingelsen lierfor er at maskinaggregatene utfö-
res med saa stor overbelastningsevne, at de kan
kJare den maksimalbelastning de i dette tilfelle faar
og samtidig saaledes at hvert anlegg med ett aggre-
gat ute av drift kan utnytte den gjennemsnitlige
vannföring i dögnet. Man vil nemlig da kunne opret-
holde den fulle levering selv om ett aggregat i ett.
cller annet anlegg maa settes ul av drift. Den mas-
kinreserve man paa denne maate opnaar uten at in-
stallere eget reserveaggregat, vil efter vort skjön
være tilstrekkelig.
At falltapene blir noget större og turbinens virk-
ningsgrad noen prosent daarligere ved overbelast-
ning blir ogsaa uten betydning, idet det kun vil bli
tale om at utnytte den til de tider av aaret da kraft-
anlegget har sin maksimale helastning og det vil,
naar en vesentlig del av energien forutsettes benyt-
tet til den almindelige elektrisitetsforsyning, altid
bli til de tider av aaret da man liar en lav lufttem-
peratur.
Ved en störste driftsvannföring av 120 m3/sek.
for övre anlegg og 124 m3/sek. for de nedre anlegg,
som vi foran er kommet til at man bör regne med,
blir anleggenes normale ydelse efter tabell 8 30.000
HIÍ. for övre anlegg (tunnellalternativet) og 77.000
HK. for de nedre anlegg, tilsammen 107.000 HK.
IIvis der nu i samtlige anlegg installeres 4 maskin-
aggregater, livilket vi antar er det minste det blir
tale om, saa vil man, om ett aggregat i det nedre —
eller begge de nedre — anlegg er ute av drift, ha
disponibelt aggregater for en samlet normal ydelse
av 107.000 -t- 19.750 = 87.250, og disse maa da, for
at man ogsaa i det tilfelle skal kunne levere inntil
107.000 HIv., kunne overbelastes 22%. Övre anlegg
maa da yde 36.000 HK. og nedre anlcgg 70.400 HK.
Ved dögnebelastningsfaktor 0,83, som vi liar lagt
til grun'n, blir den gjennemsnitlige ydelse i de nedre
anlegg 77.000 X 0,83 = 64.000 HK. og de kommer
saaledes fremdeles til at delta noget i bclastnings-
variasjonen innen dögnet.
Hvis ett av aggregatene i övre anlegg maa settes
ut av drift, blir den overbelastning som kreves af
de gjenværende aggregater mindre enn overfor
nevnt.
Ved at utföre aggregatene med en overbelastings-
evne av inntil 25% vil man saaledes uten at insta!-
lere egne reserveaggegater opnaa den fornödne mas-
kinreserve, selvom der i livcrt anlcgg kun er 4 ag-
gregater.
Paa samme maate kan man jo i et enkelt anlegg
opnaa den fornödne reserve, naar der er installeret
5 aggregater og livert av disse kan overbelastes inn-
til 25%.
I henliold hertil regner vi med at samtlige maskin-
aggregater utföres saa de kan overbelastes inntil
25% og at denne overbelastningsevne utnyttes i re-
servetilfelle.
Ved de anlegg som liar varierende fallhöide maa
ogsaa fastsettes ved hvilke fallhöider turbinerne maa
ha denne overbelastningsevne, men det er et detalj-
spörgsmaal, som vi mener bör löses i forbindelse
med utarbeidelsen av de endeiige planer.
For det tredje maa overveies om det fremtidig,
naar ogsaa de övrige fall blir utbygget, maa anve.i-
des en höiere spenning for energicns overföring til
Revkjavik og andre íorbrukssteder enn 60 kV., som
vi er enig i maa anvendes ved förste utbygning.
For at faa oversilct over dette spörsmaal liar vi