Safnaðarblaðið Geisli - 31.12.1953, Qupperneq 28

ISIEOING E N E TAKKER FOR
SUNNMÖRSOFFHOLDE-T.
"En opplevelse for oss s komme til
2forgee 11
Mellem de 22 skogplenterne fra
Island som i sommer gjestet Sunnmöre,
ver sognepresten i Bildudal pe Nord-
Islend (sic.) Jon Kr.Isfeld.
Etter tillbekelcomstén tTl Reykje-
vik mottok Sunnmörposten dette "brevet
fra Norgesfareren:
Island igjen. Ja, virkeligheten
er den at vi no er i Island. Men i
minnene er vi hinsides det mektige
hav - hos de norske frender vi mötte
der,
Og det var virkelig en stor opp-
levelse for oss á komme til Norge.De
fleste av oss hadde ikke vært der för.
Det v'ar-med store forventninger
vi reiste fra Island til Norge. Og vi
fikk öppleve i vart korte opphold i
Norge noe som helst ligner et éventyr.
Vi hadde ofte sunget om Norge,
'at dét var "furet, veirhitt". Men no
ea vi ©gsá de hla fjorde, glittrende
hræer og grönne marker - og skog, Vi
sa "de tusind hjem". Men vi kom ogsá
i kontakt med enkelte av dem som hodde
i disse hjem, Vi lærte deres sprak a
kjenne og evi lærte hva disse mennesk-
er hadde a kjempe med og kjempe for„
Leres forhold til landet og sosiale
spörsmál kom vi o£ til á dröfte med
dem. De gamle sagaer hle ogsá sam-
taleemne, som viste css ©t vi var
frendefolk.-
Norge og det norske folket
gjorde sterkt inntryk pá oss. Og no
da vi er hjemme igjen - forteller vi
om var reise for vore slektninger,
venner^og hekjente, Og vi legger stor
vekt j?á at vore to nasjoner má komme
til á kjenne hverandre hedre enn hit-
til, Vi alle, uten unntakelse, har
kjære minner fra Norge. Vi fant at vi
alle var hjertelig velkomne. Vi fölte
at vi ikke var gjester, men frender
pa hesök. Og vi traff ikke hare frend-
er, men venner.
Men vi hadde ogsa en annen opp1'
gave med vort hesök til Norge„ Vi
skulle lære I plante skog sá vi kunne
hli hedre egnet til arheidet med a
skogkle de store vidder i vart eget
land. Og vi oppdaget snart, at nord-
mennene innerlig önsket á hjelpe oss.
Vi lærte á plante skog og hle he-
smittet av nordmennenes energi ved
skogplantning. Kanskje de nordmenn
som hesöker Island ved neste árhundre-
skifte kan se resultatet av vár skog-
plantningsferd ved á spesere om i dcA
grönne lunde. ™
For all gjestfrihet og vennskap
dere viste oss, * ©& för alt dere
lært© csa, vi'l.jeg-nö si’^&ere-hjéSrte-
lig takk, Tusen takk for de kjære
minnene, Dette er vár hjerteligste
hilsen til dere, som jeg no her
Sunnmörposten hringe fra oss som
gjestet den elskelige hy llesund og
som oppholdt css i Liahygda, Stranda
og Örstavik, og til sist deltok i
ungdcmsstemnet i Sykkylven.
Gud signe dere alle.
Jcn Kr.Isfeld, Bildudal.
( Þessi fau þakkarorð hirtust í
SunnmörpoBten í Álasundi í ágúst
1952. Sunnmörposten er stærsta og
fjöllesnasta hlað á Suðurmæri, svo ^
að þakka.rcrðin hafa sennilega ná.ð
til flest allre vina okkar og vel-
gerðarmanna. Mer fannst óftjákvæmi-
legt að þakka ofurlítið fyrir okkur.
Mer er kunnugt um það, að éinstakl-
ingar úr ckkar hópi, hafa sent hæði
hréf og ^rjafir út, Þotti mér vænt
um að frétta, hversu "frændur" okk-
ar voru þakklátir fyrir.
Um leið og ég sendi frá mér þá
féu drætti úr ferðasögunni, sem ég
hefi fjÖlritað, hið ég vini mína
að njóta þeirra vel. Þið getið svo
sjálf hætt inn í frásöguna ýmsu þvi,
sem þið munið hetur en ég.
Svo þakka ég ykkur hjartanlega
fyrir ógleymanlégar samverustundir.
Guð hlessi ykkur öll,
Ykkar einl. ,