Islandske Småskrifter - 01.03.1927, Síða 25

Elvér og sjoer
25
elver er ikke seilbare med undtagelse av det nederste
l^p i de st0rste av dem.
Den höilandsrygg, som Islands jokler hviler
pá, danner vannskille mellem Nord- og Syd-
Island. I Nord-Island gár de storste elver rett
mot nord, men pá Sydvestlandet har de sydvest-
lig retning, — som Islands lengste elv, þjórsá.
Dens kilder er langt mot nord pá Sprengisandur
og i det nordostlige hjorne av Hofsjokull, forholds-
vis kort vei fra kildene til Hjeraðsvotn som
munner ut i Skagafjorður pá nordlandet. þjórsá
er 207,76 km. lang. Bn annen av Syd-Islands
elver, Markarfljót, oversvommer en bred dal
mellem Eyjafjallajokull og Fljótshlíð og har
dannet et stort delta, Landeyjar. Lengere mot
0st, pá sandstrekningene eller jokelgrusflatene,
er elvene korte og kan skifte leie. Her er Jokulsá
pá Breiðumerkursandur, Islands korteste og verste
elv. I 0st-, Nord- og Sydvest-Island finnes der
somme storre elver, som har sitt utspring i det
indre hoiland. I NV-Island er vassdragene smá.
Elvene er til adskillig besvær for samferdselen;
mange steder, hvor der ennu ikke finnes broer,
má ferje holdes. Men nogen nytte har man da
av elvene; de tjener til overrisling av enger,
og mange er rike pá orret og laks. Dessuten kan
vannkraften pá forskjellige máter komme til
anvendelse.