Islandske Småskrifter - 01.03.1927, Side 29

Planteriket
29
Tordenvær er sjeldne, almindeligst i den syd-
lige del av landet. Vakre nordlys er meget
ofte á se.
Det hender ikke sá sjelden at isen blokerer
nordkysten langt ut pá sommeren, som i slike ár
blir meget koldere enn sedvanlig. Forskjellen
merkes over hele landet. I «isárene» er det vanlig-
vis smátt med gressveksten; men nár isen endelig
gár bort, vokser gresset meget hurtig.
PlanteriJcet.
Planteverdenen er fattig i Island som pá de
fleste oer. Dog er havalgefloraen forholdsvis
langt rikere enn landfloraen, og havalgevegeta-
sjonen er meget mere frodig enn vegetasjonen
pá land. All blippebund er bevokset med alger
fra overste flomerke og ned til omtrent 40 m.
dybde. I fjæren kommer det sedvanlige gronnalge-
belte overst, dernest tangbeltet og nederst rod-
algevegetasjon. Ved ebbegrensen begynner de
store tare-arter, som danner tette og hoie under-
sjoiske «skoger». Dypere enn tareskogene er der
et belte med skorpeformede rodalger.
Ved pálandsvind kastes der ofte store dynger
av tare op pá kystene; og báde sauer og hester
gár og eter av den. Selve fjæren er en skattet
«gressgang» for sauene og især hvis den er rik