Islandske Småskrifter - 01.03.1927, Side 30

30 Islands Geografi
pá rodalger («S01»). For i tiden anvendtes sel
og islandsk mos (fjorugros) ofte til menneskefode,
-— nu bare pá nogen enkelte steder.
Nár der kommer hárde vintrer efter dárlige
somrer, brukes algene til kreaturfor, og om de
anvendes i skjonsom blanding med vanlig for,
kan de gjore nytte. Nogen steder samles alger til
vinterfor, og torkes, eller behandles som «surh0Í»:
der graves fordypninger som fylles med friske
alger og derefter dekkes til. Denne behandlings-
máte er opfunnet av en bonde i Nord-Island.
Han har foret med «surtare» i over 20 ár og det er
lyktes særdeles godt for ham.
Ved stranden er der i regelen «sandvegetasjon»,
klippevegetasjon, strandenger o. s. v. Hvor jord-
bunnen er flat og vannet sáledes ikke har fritt
lop, dannes der myr, hvor planteveksten for det
meste bestár av star-arter. Hvor jordbunnen
er tor, vokser der især gress-arter, og flere steder
ogsá lyng. Men lyngheienes egentlige plass er
skráningene i den nedre del av liene. Her kan
lynget ha uhyre stor utbredelse. Liene er ellers
bevokset med gressarter, sá sant forholdene til-
later det, — om der f. eks. er tilstrekkelig fred og
ro for skred av sten- og grusmasser. I motsatt
fall er stenet og ofte los bunn det karakteristiske
ved liene. Gressmarken, den dyrkede og den
udyrkede, karakteriseres ved sin overordentlig