Islandske Småskrifter - 01.03.1927, Blaðsíða 33

Dyreriket
33
fleste er svamme- og vadefugler. Mange av dem
(f. eks. heilo og spove) er trekkfugler, som
kommer fra fjerne land. De sprer sig over landet
ved ankomsten og finner passende steder for
redene, slár sig sá ned og er omgivelsene til glede
med sin sang. Nogen av artene optrer mest
enkeltvis, andre i store flokker: I «fugleberg»
(som máker, svartfugl o. fl.) Pá fjellsjoer inne
i ubygden er der mange steder en mengde svaner
som skaper et eiendommelig liv i de tause om-
givelser. Svaner bolder ogsá til i somme av kyst-
strokene, slik i Gilsfjoröur pá Yestlandet, hvor
store mengder er á se om sommeren.
Pá oene, og især i Breiöifjoröur, er der et rikt
fugleliv. Ærfuglen soker op pá oene og lager sine
simple reder, ofte sá nær vannet, at sjoen ved flo-
tid vilde odelegge dem om ikke mennesket i for-
veien hadde fort dem hoiere op. Der blir flere
steder bygget reder til dem, ofte like ved husene.
Av fugler pá oene má ennvidere nevnes lunden,
som graver sine reder i jorden. Den er gjenstand
for fangst.
Der er ennu mange fugler som liorer med til
landskapsbilledet. Ravn er der noksá meget av.
0rnen skal være blitt sjelden i det siste. Rypene
optrer stundom i forbausende stor mengde; til
andre tider er de meget fá.
Av fisk er der meget ved Islands kyster, —