Islandske Småskrifter - 01.03.1927, Page 39

Næringsveier
39
Nceringsveier.
Hovednæringsveiene er landbruk og fiskeri.
Henimot 2/3 av landets befolkning lever av jorden.
Det islandske landbruk bygger i hovedsaken pá
gressavl og kvegavl. Akerbruk finnes ikke nu;
men for blev bygg dyrket, især i den sydlige del
av landet. Bygg modnes i Reykjavík og kunde
for den saks skyld dyrkes ennu. Gressavlen drives
pá «tunene», den dyrkede og ofte innhegnede
hjemmemark omkring gárdens bygninger. Tun-
gressets hovedarter er solvbunke, mark-rap og
rodsvingel, og nogen steder hveinstrá-arter. Blere
steder blir engene overrislet og pá slike marker
fáes báde meget og godt hoi. Pá de typiske over-
rislings-enger av beste sort bestár vegetasjonen
utelukkende av gulstar (Carex Lyngbyéi), som
hovedsakelig kjennes pá Island og Færoene,
men ogsá er funnet i Norge. Ellers drives slátt
pá de almindelige myrstrekninger; der er vege-
tasjonen mere blandet, men for storste delen
bestár den av Carex Goodenoughii.
Hvad husdyravlen angár, er der som regel
mest av sauer pá gárden, dernest kommer hester;
av kyr er det minst. Svin og geiter finnes nogen
fá steder, hons oftere, ender sjelden. Hestene
er smá og ligner fjordrasen i Norge; utvilsomt
stammer de fra den. Gárdene er som regel meget