Eimreiðin


Eimreiðin - 01.01.1928, Qupperneq 53

Eimreiðin - 01.01.1928, Qupperneq 53
e'MREIÐIN SKREIÐ 33 hnippingum við aðra, er Iíka þurftu að nota ferjuna. Þetta Var kallað að taka af í vatn og var alt annað en góð yinna, en þótti þó betra en að leggja á í vatn, eins og þeir Urðu að gera, sem vestur yfir fóru, eftir að hafa vaðið yfir Vesturkvíslarnar til að smala saman hestunum, sem hentust Uln allar eyrar, ærir af kulda eftir sundið. Það þurfti mikið þrek og karlmensku til þess að vera ferju- maður á Sandhólaferju, enda voru það oft valdir menn. Einn ^irra nafnkendustu í seinni tíð var Ólafur Guðmundsson. Var ^ann orðlagður fyrir dugnað, röggsemi og hjálpfýsi, enda tók hann svo nærri sér við ferjustörfin, að hann misti heilsuna Utn langt skeið. Hvíldartími ferjumannanna var ekki langur á v°fin, því þá réði sól, en á vetrum dagur, hversu lengi ferjab var á hverjum sólarhring. Vinnan var erfið, ferjumenn Urðu að taka á móti hverjum bagga og reiðingum upp í bát- ana og afhenda alt aftur með skilum, róa oft báðar leiðir, stiindum undir einum eða fleiri hestum, á móti straum og v'ndi. Auk þessa urðu þeir oft að hjálpa mönnum, sem illa Voru á sig komnir, annað hvort af sjálfráðu eða ósjálfráðu, °9 standa í stöðugu rifrildi út af hleðslunni og fleiru. Þeir fengu sjaldan næði til að sofa eða éta, en áttu ávalt kost á nægu atengi hjá ferðamönnum. í rauninni voru það því ekki nema afburðamenn, sem þoldu þetta starf til lengdar. Til er lýgjng af ferjunni á Sandhólaferju, rúmlega þúsund ara gömul. Hún stendur í Landnámu og er þannig: *Þeir Steinn hinn snjalli og Sigmundr, son Sighvats rauða, Jtu tor utan af Eyrum, ok kvámu til Sandhólaferju allir senn, ’Qniundr ok förunautar Steins, ok vildu hvárir fyrr fara yfir at1a; þeir Sigmundr stökuðu húskörlum Steins, ok ráku þá ra skipinu; þá kom Steinn at, ok hjó þegar Sigmund banahögg«. , ^ffiri nú aðeins síðasta orðinu í þessari ágætu lýsingu breytt vigV'^U ^n^3" eða kjafts-högg, þá hefði hún átt nákvæmlega > öll þau þásun(j ár, sem ferjað var á Sandhólaferju.1) ^ a er komið var yfir um ána með allan farangurinn, menn Ulr að vinda föt sín eða fara í þurt og fá sér mat og 1) P v, , erlan á Sandhólaferju var lögö niður eftir aö brúin yfir Þjórsá bVgð 1895. 3
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136

x

Eimreiðin

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Eimreiðin
https://timarit.is/publication/229

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.