Atuagagdliutit

Árgangur
Útgáva

Atuagagdliutit - 07.04.1982, Síða 32

Atuagagdliutit - 07.04.1982, Síða 32
Oqallinneq / Debat EF-imit avdlamutdle sangulårta ukioK måna 1982-ime februarip 23-ane EF-imut Kanon isumakar- nerput taisissutigigavtigo tama- tuma kingornatigut sordlume ka- nerssuavut OKarssuavutdlo ma- tuneKaratdlartut. imakåsit aner- sårtulåriardluta emarsalåriardlu- talo avdlamut sangutilåginardlu- go sukångatåinut nangemingni- artupalårssuångoravtigo. kisiåniliuna uvagut EF-imut någgårsimassugut piumåssuseri- ngisavtinik EF-imut ilaussortau- nerput isumaliutivtigut emarsau- tivtigutdlo OKimaitsuvdlunilo o- kitsuinausimångitsok kimagku- sulersimagavtigo. tamatumunga pissutausimagu- narpoi< uvagut kalåtdlit kingulig- ssavta sujunigssåt uvagut nang- mineK Laisinivtigut aulajanger- tugssaugavtigo. uvdlunile måkunane EF-imT- nivtine nuåningitsokarpok atuga- rissavtigut. niorkutigssal akitso- riartupilornerssuat misigisimaKi- gavtigo pingårtumik méritanik a- merdlasunik pilersugalingne oi\i- måipatdlårtutut misigisimanarsi- sangmat. puiokinatigule nunavta nang- minerssorneruvdlune ingerdlaler- nigssånut kigsauteisartunut ilau- simavdlune. nunavtalo nangmi- nei< inuvingminit nålagkersuini- kut naKisimaneKångitsumik aau- neKarnigsså anguniagarisimav- dlutigo inuiangnit avdlanit oi<ar- lugssaunermikul nakisimanekar- tuarnigssåt piumassarinagulo kigsautigingivigkavtigo. kalåtdlime nunarput inuving- minit isumangnaitsumik inokar- luåsagpat 1984-ime piårnerpåmik nunarput EF-imit anissariakara- luarpok. 1982-ime februarip 23-ane EF-i- mut taisinerput åp någgamigdlo uvanga tungivnit ajugåuniuner- tut issigisimångilara isumasiui- nertutdle isumakarfigisimavdlu- go. kisiånile tugdlianik Landstingi- mut kinerserkingnigssarput ka- nigdlekingmat taisisimanivtinut- dlo suniutekartugssaugunarmat imana kinersissartut akornavtine pissariakåsagpat ajugauniuner- mik kingunekaratarsinauvok. sorunalime EF-imut angersi- massut isumartik igdlersortaria- karumårpåt. ilåtigut uvdluvtinut atugarissavtinut nalerkutumik a- jungitsunigdlo ilakarmata. kisiåniliuna ukiorpagssuit kå- ngiukumårtut erkåisagåine ki- nguligssavta uvaguvtinit naku- nerussumik nukigtunerussumig- dlo ingmingnutdlo tatigalutik i- ngerdlatsivfigisinaussåt anguni- artariakarparput. inuniarnermilo ajornartorsiutit artornaraluar- dlutik nagdliutarumårtut nikat- dlutiginagit ingerdlåsinaugunikik ajornaviarsimångilak. sorunalime sulerulornen piu- måssuserkortussusek nikatdlu- juissuserdlo sujulivta kalåtdlit pi- gissarisimassåt ingerdlåniartuar- tariakåsavait ingerdlåtuartaria- kåsavdlugitdlo. ilame sujulivut angumerissa- vut nakuvdlutik sulerulortakaut. uvagut uvdlune atugkavtine ilåti- gut angusinåungisavtinik. taimåitumik inusugtut iliniaga- kartut sujunersorusungnåsåput iliniarnertik angussakarfigalugo kalålekatimik akornåne sulilisa- gunik sulivfigtik nikerartinago aulajaitsumigdle suliniardluar- kuvdlugit. åmalo okausek »piumavugut sapingilagutdlo" sapingisamik o- kausinåungitsumik timitaling- migdle sulinivsine ilungersortu- migdle piumåssusekardluse er- korLiniarisiuk. kisalo kalåliussutsivtinik pi- ngårtitsivdluse påsingnigiartor- kilernerse unigtinago ingerdlåtu- arniarisiuk. kalåtdlildlo inusug- Lut ingmingnut tatigalutik sapiu- gatigdlo nunamingne suliumaler- nerat nunavta nangminerssorne- ruvdlune ingerdlalernerane pi- ngårtitdluinartariakarpok nukig- torsartariakardlunilo. ajungilak EF-imut någgårsi- magavse. tåssunåkut nunavta i- nuisalo isumangnåinerussumik sujunigssakarnigssånut suleka- tauvdluarsimavuse. åmale EF-i- mut angersimassut ilarpagssue nunamingne maligagssiuivdlutik sulivdluartorssusimangmata nu- navta inuisalo nangminerssorne- ruvdlutik ingerdlanigssåne sule- katigivdluarniarisigit. atagumiåsit isumaliutivsigut i- lagutungikuvse ajornaviarsimå- ngilak, kisiånilimiuna inokat ki- naugaluartordlunit isumakatigi- nago akerdlerigåine isumå erkor- nersok erkortunginersordlunit i- su maliu tigerk igsårtariak artok. kisiånile amerdlanertigut sule okalokatigititdlugo påsinarserér- tarpok erkungitdluinartunik a- kerdliuniarnerir.armigdle okalug- Lok. åmame Diåvulo sagdlutuga- me inungnit maligtekartuåsaok. åmame EF-imit aninivtigut perdlerardlutalo kivigtalernig- ssarput kiap ilimagisangmago? o- kausiusimassutule tamåkua kalå- liussusermik kalåliussutsivtinig- dlo nikagsaerpasigsunik nipigdlit sujunigssame sulinivsinut suliari- u mågkavsi nutdlo nikatdlu tigssa- tut tigunagit, sulinivsinile nako- kutigssatut tigussarniarisigit. porskime pivdluaritse Vilhelm Jessen »Qanga piniartu- tut inuunerup nalaani« AG nr. 9-mi 3. Marts saqqummer- sumi allaaserisami oqaaserineqar- tut ilaat uniffigisimagakkit matu- muuna oqaaseqarfigilaarallarlak- ka allakkamut akissutaanngitsu- mik namminerli isummamik saq- qummiitsiarnertut isigisariaqar- tumik. »Qanga piniartutut inuunerup nalaani innuussutissatsinnik ullu- mi tunisigut qinnutitut ullormik aallarniutigissallugu pingaarti- taasarsimaqaaq. Ullumili inuu- neq allanngorsimavoq«. Oqaatsit taakku atuarakkit pi- ngaartumik uniffigisariaqarsima- vara oqaaseq »qanga«, massalu allattoq taama isumaqarsiman- ngikkaluarnersoq soorlu ima paa- sisariaqartoq: ullumi inuuneq al- lanngorsimammat »inuussutis- satsinnik ullumi tunisigut« ullup ullaakkut aallarnernerani qinnuti- gineqassaarsimasorluunniit. Inuunerulli ullumi allanngorsi- manera pillugu qinnut taanna i- nuit ilaannit immaqa atorneqas- saarsimagaluarpalluunniit ta- manna inunnut ullumi inuusunut tamanut tunngatissallugu naleq- quttuunanilu eqqortutut isigineq ajornarpoq, pissutigalugu ullumi inuunerup allanngoraluarfiani ul- laakkut iternermi suli inuppassu- aqarunarmat qinnut taanna — a- taatarpooq — qinnutigalugu ul- lormik aallarniisartunik, aamma- lu ulloq naagaangat eqqisilluni unnukkut innarnermi aamma taa- matut qinnuteqartartunik, qinut- tuinnarnermi tassaammat upper- nerup pisatsinneqartarfia. Xaggataagut »ilanngussaq« qaqugukkut ugperisarsiussaa- gut? akissutissaq Biibilimi takoq- quneqartoq tugs. 31:15-16 ima o- qaasertaqarpoq: »uangali ilinnut isumalluarpunga, Naalaqaq-aa, o- qarpunga: illit Guutigaakkit. Qa- noq iliffissakka assavit pissa- vaat, qinngarsortima assaannit a- ninguisinnga qinugisinnillu<u Allassimasut taakku ilanngup- pakka imaasinnaammat AG-mik atuartartut ilaat biibilimik pigi- saqanngitsut. Peter Jensen Sikunii qassusersorneq. Tamassa uukkat ikkaleruttulerput suffi- niarlutik. Pisariuminarseruttorlutillu, soorlu uani Ikamiuni Qe- qertarsuup kangianiittumi. Pisaqarluartaleriarmata ikaarsuit qaammatini arlalinni imaqarsimanngikkaluartut ulikkaalertor- put. Netlangst fra isen. 1 denne tid soger fjordtorsken — uvaq — ind pa lavere vand for at gyde. Det giver gode muligheder for fangst, som her ved bygden Ikamiut i Diskobugten. Den ogede indhand- ling giver fisk pa torrestativerne, som nu i flere maneder har stå- et som tomme skeletter. (Foto: Jens Kolstrup). 32 Atuagagdliutit

x

Atuagagdliutit

Beinleiðis leinki

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Atuagagdliutit
https://timarit.is/publication/314

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.