Tímarit Verkfræðingafélags Íslands - 01.02.1934, Page 21

T I M A R I T V. F. í. 1 9 3 4.
15
best kan skje, foi’ al bringe paa det rene at man
ikke ved förste utbygning foregriper den mest ra-
sjonelle utbygning av hele Sog. Dette spörsmaal vil
bli behandlet i det fölgendc avsnitt.
C. Utbygning av nedre fall i ett eller to anlegg?
Reykjavik Elektricitetsverk har utarbeidet genci-
clle overslag for utbygning av alle fall i Sog. Der
foreliger imidlertid ikke tilstrekkeig materiale til be-
dömmelse av disse overslag og vi liar derfor, for
at kunne ta stannkunkt til ovenstaaende spörsmaal,
funnet det nödvendig at utarheide nye planer for
ubygningen av de nedre fall.
Grunnlaget for disse planer er de av Reykjavik
Elektricitetsverk oplatte lcarter. Paa kartene er og-
saa angilt dybdcn lil fjell langs kanal og rörtraséer.
Grunnens beskaffenhet cr studert paa stedet av un-
dertegnede ingeniör Berdal sammen med rektor
Pálmi Ilannesson uten at der dog er foretatl nogcn
inngaaende undersökelse mcd prövesprengninger el-
ler lígnende.
Planenc er lielt generelle forprojekter med det
formaal al gi oversikt over omkostningenc. De maa
ikke betraktes som endclige, hverken iivad angaar
de enkelte anleggsleds plasering eller detaljutform-
ning.
Anleggenes almindelige anordning vil fremgaa av
vedlagte tegninger no. 94, 95 og 100 í'or Ljósafoss,
96 for Irufoss-Kistufoss og 90, 91 for Ljósafoss-íru-
foss-Kistufoss. Til disse tegninger anser vi det til-
strekkelig at gjöre nogen generelle bemerkninger.
idet vi senere kommer nærmere tilbake til planene
for det anlegg vi foreslaar valgt for förste utbygning.
Dammen paa toppen av Ljósafoss er beregnet
baade som gravitasjonsdamm og som platedamm
av jernbetong. Den siste utförelsesmaate blir noget
billigere og da den paa grunn av sin form ogsaa er
bedre egnet til at motstaa istrykket, antar vi den
bör velges. Ogsaa av liensyn til jordskjelvsfaren vil
én lctterc konstruksjon være at foretrekke. Dam-
men i írufoss er bare beregnet som gravitasjons-
damm, men det ovenfor anförte gjelder ogsaa denne.
Som flomlöp er i alle dammer forutsatt anvendt
en valsedamm, der dimcnsjoneres saaledes at den
kan avlede störste vannföring uten at vannet gaar
over dammkronen, selvom kraftanlegget er ute av
drift. Til ytterligere sikkerhet er östre del av dam-
mcn gjort 0,5 m. lavere, saaledes at dctte parti kan
tjene som reserve flomlöp.
Trykkrörene er forutsatt utfört dels av tre med
armcojern bandasjer, dels som jernrör.
For anlegg 3 Írufoss-Kistufoss og for anlegg 1
Ljósafoss-írufoss-Kistufoss er forutsatt sikkerhets-
vcntil (gjennemslipningsventil) i forbindelse med
turbinen for at redusere trykkstigning ved avslag.
Ved anlegg 2 Ljósafoss er for alternativet med 4
aggregatcr, tcgning nr. 94 og 95, forutsatt sligetaarn
vcd kraftstasjonen, men det kan ogsaa her unngaaes
ved at flytte fordelingsbassenget lengre frem, saa rö-
rene blir kortere. Samtidig maa generatorens sving-
momenl ökes nogct. Denne lösning er forutsalt ved
det annet allernativ for utbygning av Ljósafoss med
5 aggregater, legning no. 100. 1 ökonomisk hensc-
ende er begge lösninger tcmmclig like og valget av
den ene eller annen av disse utförelser faar saaledes
ingen innflytelse ved afgjörelsen av hvilket anlegg
skal velges.
Turbinene er forutsatt utfört som vertikale enliju-
lede spiralturbiner, som for disse anlegg vil gi den
bcste lösning i teknisk lienseepde og ikke blir vesent-
lig dyrere en andre utförelser. -
Likeledcs er kraftstasjonen, som det vil sees av
tegningene, ved alle anlegg forutsatt utförl i alt ve-
sentlig efter samme plan, baade for maskinsalen og
transformator- og apparalbygningens vedkommende.
Saavidt vi kan se vil anlegget utfört paa denne
maate kunne passe inn i terrenget ved alle under-
sökte altemativer, men noen modifikasjoner vil selv-
sagt kreves efter de stedlige forliold.
For anlegg 3 Írufoss-Ivislufoss (tegning no. 96)
er foruten alternativet med kanal og fordelings-
basseng ogsaa antydet en lösning med trykkrör di-
rekte fra inntaksdammen. Et löselig overslag viser
at dennc anordning blir noget billigere, men den
lange rörledning vil medföre vanskcligheter ved tur-
binens regulering, hvorfor vi i sammenligningen ser
bort fra denne lösning.
Anleggsomkostningene for de foran omtalte ut-
bygninger av de nedre fall, alle med 4 aggregater.
er beregnet i vedlieftede approksimative overslag
no. 1—3.
De anvendte enhetspriser er fastsatt paa grunnlag
av nuværende arbeidslönninger og efter studium av
forholdene paa stedet. Gjennemgaaende ligger de ad-
skillig höiere enn der er hlitt betalt for lignende ar-
beider i Norge i den siste tid, da vi antar at baade
de ldimatiske forliold og andre omstendiglieter vil
bevirke noget höiere bygningsomkostninger.
I disse overslag er kraftoverföringsanlegg til
Reykjavik ikke medregnet. Overslagenes hovedsum-
mer, som saaledes kun gjelder kraftanleggene, er
sammenstillet i fölgende tabell 10.
Det fremgaar av ovenstaaende sammenstilling, at
en felles utbygning av de nedre fall (anlegg 4) vil
bli noget billigere enn en opdeling i 2 anlegg. Det
förste trinn ved utbygning av anlcgg 4 vil imdler-
tid kreve et meget större kapitalutlegg enn ved an-
legg 2 eller 3, da damm, kanal og fordelingsbasseng
maa fullföres med en gang. Anlegg 4 vil derfor, til
tross for at det ved full utbygning blir litt billigere
enn 2 og 3, dog ikke være ökonomisk berettiget, med-
mindre den vesentligste del av de 77.000 HK. an-